Mer popkorn, takk

Unnskyld, lesere. Jeg trodde også filmen var slutt, men antihelten gir seg ikke så lett, selv om det helt klart nå går mot det endelige oppgjøret. Bollen, som for halvannen time siden var full av dampende, nypoppet popkorn, er nå tom.

Denne bloggen i Ukeavisen Ledelse gir en meget god oppsummering av filmens første halvdel.

#### Lomania

Det er jo ikke slik at en leder av «kongelige» dimensjoner som er båret frem av et «hoff» av sterke støttespillere, men som begår en serie tabber av «kongelige» dimensjoner straks mister sin støtte. Dette fordi det stadig vil være mulig å rette opp tabbene, bare «kongen» viser seg klok. Det er først når støttespillerne ser at «kongen» ikke lenger er i stand til å rette opp tabbene, og at enhver uttalelse eller handling fra «kongen» bare gjør situasjonen verre, at støttespillerne blir nødt til å trekke sin støtte.

Når folkemassene stimler sammen på torget foran din høyborg og forlanger ditt hode på et fat så er det for sent å komme ut på balkongen, rigge til en megafon og uttale «gode borgere, unnskyld».

«Kongen» var så forfengelig at når en bitteliten oppviglergruppe under en av «kongens» taler skjøt en pil med sugekopp-tupp som traff «kongen» midt i panna, til alles forskrekkelse, så hentet kongen frem kanonene og mitraljøsene. «Kongen» var ikke såret, men fornedret. «Oppviglerne» hadde ingen støtte i folket, med etter å ha blitt angrepet med kanoner og mitraljøser ble de raskt folkehelter og oppslutningen økte. Til slutt haglet det med piler over «kongen», hvor han enn viste seg, inntil ha murte seg inne i høyborgen og avlyste alle sine «kongelige» gjerninger.

Alle «kongens» kanoner var plutselig ubrukelige som forsvar, siden «kongen» ikke godt kunne likvidere størsteparten av befolkningen sin.

I slike eventyr/action/drama-filmer ser vi gjerne «slutten» først, og forhistorien som tilbakeblikk. Hvordan det ville måtte ende hadde uansett vært åpenbart, så man kan likegodt fortelle det straks. Det er hvordan det ikke straks gikk slik som blir filmens egentlige handling. Det er den smertefulle erkjennelsesprosessen som blir det interessante dramatiske tema.

Så hvis du ikke faktisk filmens første del så kan du sikkert nå lure på om «kongen» skal klare å roe gemyttene og beholde makten Lomania. Vi andre vet. Sterkere avskjedssøknad enn «kongen» leverte forrige torsdag og fredag skal man lete lenge etter.

Hvem slenger en ny popkorn-pose i mikroen?

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted