Navarsete med foreldet tenkning

[Fredriksstad Blad](http://www.f-b.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070130/NYHET/101300050/0/RUBBIL «30. januar»)

Oslo Lufthavn Gardermoen har nå snart 18 millioner passasjerer årlig. Torp har ca 1,3 millioner og Rygge får kanskje 700 000 om noen år, og satsningen blir vellykket. Det vil si at Gardermoen vil ha 9-10 ganger så mange passasjerer som de to alternativene til sammen. Å utkonkurrere eller true Gardermoen som «nav» ut fra de nåværende planer og muligheter er derfor nær utenkelig. I alle fall uten nasjonal enighet om en gigantisk utbygging av alternativene.


Skulle man for eksempel på Rygge skape en flyplass for flere millioner passasjerer årlig så vil det kreve en helt ny flyplass og total omlegging av det meste av infrastrukturen omkring. Verken Rygge eller Råde ønsker en slik utvikling, og jeg tviler på de vil komme til å ønske noe slikt. En storflyplass medfører en rekke ulemper. Erfaringene fra utbyggingen Gardermoen viser dette.

Navarsete kan derfor være trygg. Gardermoen består.

Navarsete lever dessuten tydeligvis i en annen tid. Hun snakke om frykt for «delt løsning». «Delt løsning» var noe man så for seg på 70- og 80-tallet, der to små flyplasser skulle kunen dele trafikken mellomseg etter enten kriteriene utenlandstrafikk/innenlandstrafikk eller etter chartertrafikk/rutetrafikk. Det tid er forbi. Rutetrafikken, særlig den med billige reiser, har økt enormt, i motsetning til chartertrafikken. Utenlandstrafikken har også økt enormt, ikke fullt så mye på innenlandstrafikken. Antall avganger mellom de viktigste destinasjonene har øket enormt. I dag går det fly nærmest kontinuerlig på hovedrutene.

Andre storbyer har mer enn én flyplass, mye av den grunn at det ikke lar seg gjøre å avvikle all trafikken over en flyplass, dels at det ikke er ønskelig å kanalisere all trafikken over bane- og veinettet ut mot en enkelt flyplass. Transportystemet vil ikke tåle det, og dessuten gir det lengre reisevei enn et system med flere flyplasser, en i hver retning utenfor byen. Både Stockholm og Göteborg har to, eller «én og en halv», ettersom man ser det. Oslo/Østlandet kan få «én og to kvarte».

All trafikk fra syd og vest på Østlandet går i dag gjennom Oslo for å nå Gardermoen. En dag vil man se at det ikke er spesielt rasjonelt når trafikken har nådd en viss størrelse.

En spredning av trafikken på tre flyplasser trenger ikke stå i motstrid til det å ha én hovedflyplass som et nav. Hvis vi fikk den tilstand at f.eks alle fly fra Bodø skulle bruke Rygge så ble det et problem, da Rygge ikke vil ha i nærheten så mange destinasjoner. Noe slikt er lite trolig, nettopp fordi det ikke vil være tjenlig for passasjerer fra Bodø.

På 60-, 70- og 80-tallet var det sparsomt med avganger og det gjaldt å tenke konsolidering, hovedflyplass og «nav» for å beholde et størst mulig utvalg av praktisk gjennomførbare flyreiser. Dette er ikke hovedproblemet i dag. Problemet i dag er avvikling av den store trafikken, rullebanekapasitet, terminalkapasitet, antall «gates», kø i luftrommet osv.

Det er med andre en overflod av flytilbud!

Å avlaste eller dempe veksten på Gardermoen ørlite, og la folk i Vestfold/Grenland få beholde sin kortere vei, og la Østfold få samme, er ren og skjær fornuft. At Rygge også vil kunne tiltrekke seg passasjerer fra Oslo er også bare positivt. Så lenge vi ikke får en total forvitring av det enorme rutetilbudet fra Gardermoen er det ikke fare for at «distriktene» får ulemper, tvert i mot. Landet trenger effektive flyplasser. Å la tre flyplasser konkurrerere litt på Østlandet må bare være en fordel for norsk samferdsel.

Det er med andre ord bare for aktører å «satse», innenfor de rammer og muligheter som finnes på Torp og Rygge. Gardermoen er og blir en enorm suksess, men det var den også da den hadde halvparten så mange passasjerer. Fortsetter den å vokse så er det ikek sikkert den lenger vil være det.

Navarsete bør heller ikke uroe seg for ikke å få vedtatt *hvor* den tredje rullebanen eventuelt skal komme. Det er ikke det det er snakk om å forpurre. Den skal likevel ikke bygges før behovet er fastslått, tidligst om 20 år. Hvordan norsk samferdsel da ser ut er ikke godt å si.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted