Ny Ford Focus!

Så har jeg da endelig fått drømmebilen. Jeg er av dem som bor enkelt, men vil kjøre som en konge. Min drømmebil er stilig, moderat, trafikksikker og velutstyrt med alle dagens finesser. Det er **ikke** et rent transportmiddel. Den er en forleneglse av meg, men jeg har intet behov for å gjøre meg, stor, rå, aggressiv eller bøllete, tvert om. Det er det makelige og det fornuftige i meg som skal frem. Å kjøre er farlig, noe av det aller farligste vi gjør. Å kjøre betyr å delta i et trafikkbilde, være i interaksjon med andre trafikanter, vise samspill og nødvendig effektivitet. Det skal være en nytelse å forflytte seg, og i alle fall ikke noe man gruer seg for, uansett vær og forhold. Å forflytte seg betyr at man deltar med hele seg, ikke bare kommuniserer og ytrer på nettet, slik som i dette blogginnlegget. Å ha bil betyr å leve, og leve uavhengig som individ, men altså også i samspill. Det gir mulighet for sosial interaksjon, slik verden nå er hertillands. På de klær man går med og på kjøretøyet skal man kjennes. Bilen fungerer som ens klær når en er på veien. Hvis *bil* for deg er et stykke glohett eller iskaldt stykke jern man klemmer seg inn i for å humpe seg fra A til B, så les ikke mer. God tur og lev vel.

Det dreier seg om en splitter nye Ford Focus 1.6l/100HK 5-dørs bensin automatic, i orange-rød metallic og GHIA-X utstyrspakke pluss pluss.

Skryteutstyr, utvendig: Lakkert, stor hekkspoiler, alle 8 hjul med alu-felg, ryggesensorer, innstegsbelysning mot hersens maplasserte vannpytter, varmereflekterende, (i dagslys) mørkt glass i samtlige vinduer, fjernstyrt universallås med global låsing av alle dører inkl. tanklokket, samt mulighet for fjernstyrt full åpning eller full lukking av alle fire vinduer, om man vil.

Skryteutstyr, innvendig: Skinninteriør (ventilerte, glatte skinnseter) både foran og bak, separat kupelys foran og bak, to kartleserlamper (spotlights) foran, to sminkespeil med eget lys, dobbelt orangefarget nattlys (fiberlys ned mot dashbord/midtkonsoll), eget midtkonsoll bak med koppholdere, trådløs mobiltelefonholder med lader (eller behold den i lomma), termostatstyrt helautomatisk/manuelt klimaanlegg med mulighet for toisdig individuell temperaturjustering foran, «hanskerommet» kan være en kjøleboks, elektriske vindusheiser foran og bak, også med styring fra førerplass, 3-veis elektrisk justerbart førersete (høyde, for-/bakover, rygg), pluss variabel korsryggstøttepute, bluetooth handsfree for mobilen, kjørecomputer med lyd-, tekst og lysvarslinger, full stemmestyring av klima, lydanlegg (radio/CD/aux, engelsk eller svensk) og telefonen (samtale inn/ut med navnevalg), automatisk avblending av innvendig speil, elektrisk justerbare sidespeil, trinnløst regulerbar setevarme.

Skryteutstyr for kjøringen: Automatisk girskift med mulighet for full overstyring (manuell giring innen visse grenser), fullt stabilisatorprogram (ESP, inkl. antispinn, kan kobles ut), ABS-bremser (selvfølgelig), fartsholder med «+» og «-«-knapp (kjøre uten gasspedal), perfekt avbalanserte servoer for styring og bremsing, regnsensorstyrt intervallvisker, elektrisk oppvarmet frontrute (og selvfølgelig bakrute), utetermometer med isvarslersymbol, lite drivstoff-varsel (med rekkevidde i km), lite spylervæske-varsel (både lampe, lyd og tekst).

Skryteutstyr, ekstra: Elektrisk motorvarmer, batterilader og kupevarmer, radiobasert (1 km) fjernstyrt med to individuelle, navngitte programmer og enten 5- eller 7-dagers ukeprogram for hentetid, adskilt styring for kupe- og motorvarmer med min/maks-temp, eventuelt direkte av/på.

Skryteutstyr, spesial: GSM-tekst(SMS)- og GPS-basert «tracker» med to ekstra sløyfer for fremtidig utstyr, og en styrt utgang, alt styrt med tekstmeldinger (SIM-kort med alarm-abonnment). Jeg **vet** hvor bilen er, alltid, sånn i tilfelle.

En Ford Focus er en kjøredrøm, eksemplarisk på veien, tar deg dit du skal komfortabelt og trygt bare du kan styre, være forutseende og avpasse farten etter forholdene. Bilen ordner resten og underholder deg eller lar deg være nyttig underveis. Bytt «deg» med «meg» i det ovenstående.

Jeg kan ikke akselerere fra 0 til 100 på 4 sekunder, og hva skulle jeg med det? Det er ikke bilkjøring, det er en lek med to tonn jern. Jeg kan ikke kjøre over 200, ikke engang nesten, men hvor kan man det, med fornuft, likevel?

Dekkene er plassert på dekkhotell, bilen er ennå innenfor 3-års full garanti med inkludert egenandelfri veihjelp i hele Europa. Service etter 20 000 km, gjøres da før påske med dekkskift med det samme, en halvårlig mellomsjekk (lyssjekk etc.) i november med tilsvarende, hos lokalt merkeverksted. Man er da makelig, og jeg har både båret, vasket og skiftet mitt siste bilhjul.

Jeg slipper ikke ut under 150 gram CO2 per kilometer, men denslags biler finnes ikke i kombinasjon med andre relevante egenskaper og pris. Jeg kjører gjerne hybrid, elektrisk eller med hydrogen. Neste gang. Men jeg kjører med katalysator og slipper nesten bare ut vann og CO2. Du med din diesel, uten partikkelfilter, er miljøsvinet, i alle fall om du kjører i en stor by. Så kom ikke her.

Bagasjeplassen i en Focus er velkjent. I løpet av to sekunder og to håndgrep er bakseteplassen forvandlet til paddeflatt bagasjerom (trenger ikke røre de tre nakkstøttene i baksetet). Det er to sett gulvmatter, ett i gummi og ett som teppe, begge festet slik at de ikke sklir. Når jeg kommer hjem i mørket er det «følg-meg-hjem»-lys å bruke. Prikken over i-en.

Ikke mer her og nå. Jeg skal ut og kjøre meg en pen tur i min nye doning og ha den fulle kontroll over tilværelsen. Selv min 30 år gamle LCD-klokke går ikke like ubesværet.