«Kongen i statsråd», det vil si Regjeringen, vedtok fredag forskriftene for det nye norske, personidentifiserbare pasientregisteret, som er under etablering. Nasjonalt Folkehelseinstitutt og norske helseforskere har i mange år arbeidet for et slikt register. Registeret ble opprettet allerede i 1997, da som anonymt register, men først i februar 2007 kom en lovendring som hjemlet et personidentifserbart register.
Norge har en rekke sentrale helseregistre, men bare Kreftregisteret og noen spesialregistre har vært personidentifiserbare, for eksempel dødårsaksregisteret. De anonyme registrene har vært betegnet som ubrukelige, et hinder for relevant forskning og direkte helsefarlige, så ubrukelige at liv går tapt. Det har også vært sterk frustrasjon fra forskerhold over at det er flaut at Norge ikke kan bidra med relevant helseforskning fordi man ikke kan følge pasienten gjennom helsevesenet for å undersøke nytten av forebygging, helseopplysning og ulike behandlingsformer. Folkehelseinstituttet har hevdet at det er skremmende hvor lite man vet om hvor effektive ulike behandlingsformer er, dette fordi man rett og slett mangler de nødvendige data som skal til for å vurdere dette. Dermed famler offentlig helsepolitikk i blinde.
Nasjonalt Folkehelseinstiutt utga i 2005 en brosjyre (PDF) om helseregistre, hvor det gis en oversikt over hva som finnes, hva som mangler, nytte og hensikt med slike, for den enkelte pasient, medisinsk forskning og helsemyndighetene.
De andre nordiske landene har alle lenge hatt slike registre hvor hver den enkelt pasient kan følges, over tid og gjennom ulike institusjoner innen spesialisthelsetjenestene.
Datatilsynet har imidlertid hele tiden vært skeptisk, ikke til anonymiserte pasientregistre, ikke til visse registre med personidentifisering, men til slike store, generelle registre med mulighet for personidentifisering ved behov.
Forslaget om et nytt, Norsk Pasientregister, har hele tiden vært omstridt, men de helsefaglige og medisinske miljøene har hele tiden stått på sitt og hevdet et slikt register er helt nødvendig.
Saken ble imidlertid avgjort ved lovendring i februar i år, og det nye nå er at forskriftene altså er ferdige og foreligger her. De skal tre i kraft i løpet av 2008, når alt det tekniske er å plass, spesielt de strenge sikkerhetsystemene, krypteringsmekanismene for personnummeret og rutinene for bruk og innsyn fra pasientene selv.
Registeret skal likevel primært brukes uten personidentifisering, og koblingene til person skal kun gjøres i de tilfeller det er nødvendig.
Norsk pasientregister som skal ha som hovedformål administrasjon, styring og kvalitetssikring av spesialisthelsetjenester. Opplysningene i registeret skal også kunne benyttes til forskning som kan gi mer kunnskap om helsetjenester og behandling, som igjen vil gi bedre kvalitet i helsetjenesten.
Norsk pasientregisterforskriften gir regler om innsamling og behandling av opplysninger i Norsk pasientregister. Registeret vil inneholde helseopplysninger om alle personer i Norge som får helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Videre vil registeret ha enkelte opplysninger om skader og ulykker fra akuttmottak og enkelte legevakter.
Norsk pasientregister vil nå etableres som et personidentifiserbart register i likhet med hva de har i de andre nordiske land. Endringene i formål og registerform innebærer at registeret vil bidra til mer kunnskap om helsetjenester og behandling, som igjen vil kunne gi bedre kvalitet i helsetjenesten. Det nye registeret har blant annet som formål å bidra til medisinsk og helsefaglig forskning som kan gi viten om helsetjenester, behandlingseffekter og diagnose, sykdommers årsaker, utbredelse og forløp og forebyggende tiltak.
Opplysningene i Norsk pasientregister er underlagt tekniske og organisatoriske hindre av høyeste kvalitet for å sikre at misbruk ikke skjer, blant annet gjennom konkrete krav til konfidensialitet og informasjonssikkerhet.
Det fremgår også at Datatilsynet skal ha en helt spesiell og grundig kontrolloppgave i forbindelse med registeret, som forøvrig skal drives av en spesialavdeling i Sosial- og Helsedirektoratet.
Foto: Ullevål Universitetssykehus i Oslo – Barnesenteret. Fotograf: Kph, fra Wikimedia Commons
Også publisert på iNorden