Pianomannen

I løpet av kvelden en gang blir det et besøk på en av Fredrikstads nye friluftsbarer med piano. En visstnok legendarisk britisk pianospiller skal underholde med egne sanger fra et snart 40-årig, sikkert hardt, musikerliv. Her er noe av det han har laget og skal spille for oss som sitter benket rundt pianoet:

* Funeral For A Friend
* Love Lies Bleeding
* The Bitch Is Back
* Hercules
* Madman Across The Water
* Tiny Dancer
* Daniel
* Rocket Man
* Honky Cat
* Sacrifice
* I Guess That’s Why They Call It the Blues
* Burn Down The Mission
* The Bridge
* Sorry Seems To Be The Hardest Word
* Candle In The Wind
* Bennie And The Jets
* Philadelphia Freedom
* Are You Ready For Love
* Something About The Way You Look Tonight
* Sad Songs (Say So Much)
* I’m Still Standing
* Crocodile Rock
* Saturday Night’s (Alright for Fighting)
* Don’t Let the Sun Go Down on Me
* Your Song

Hvis noen har hørt om disse sangene, så gi beskjed. Fyrens heter visst John ettellerannet, men det gjør de jo alle.

I skrivende stund løper det inn rykter om at noen flere har tenkt seg dit, og det blir et band til akkompagnement. En eller annen tulling har visst bestilt helikopter for å rekke frem. Det er ettellerannet på gang, tror jeg. Kvelden er muligens reddet. Så da sees vi i Fredrikstad, da.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted

3 kommentarer om “Pianomannen”

  1. Selvfølgelig var det mannen født som Reginald Kenneth Dwight som opptrådte, og det på Norges flotteste fotballstadion. For anledningen oppskapt til en nær glimrende konsertarena (kan dog bli bedre).

    Det åpnet vel litt tamt, kanskje, men været får ta litt av skylda. Men da han dro til med en ekstra lang spesialutgave av Rocket Man begynte stemningen å ta seg opp. Den siste halvtimen av den 2 timer og 20 minutter lange konserten var særdeles heftig. Det var da billettprisen «betalte seg».

    Det var lagt ut 15 000 billetter, og trolig var det 13-14 tusen mennesker innom, langtfra fullt. Nesten imponerende at så mange holdt ut så lenge ute på matta i regnværet, samtidig som de fleste satt under tak på tribunene.

    Elton John er en av tidenes mestselgende artister. Man kan altså vanskelig tenke seg et større navn å sette på plakaten.

    Elton skuffet overhode ikke, men hadde unnet en praktfull norsk midtsommerkveld, og kanskje også et fullstendig stappfullt stadion.

    Friske, klassiske låter, gjerne svisker, som Honky Cat og Crocodile Rock satte stemningen opp, og nydelige låter som Daniel, Candle in the Wind og Your Song modererte den og skapte sterk gjenkjennelse og nostalgi.

    Eltons suksess tror jeg ligger mye i at han så mesterlig kombinerer rock-sjangeren med pop-sjangeren, en pop-rocker.

    Dessuten gikk det jo for skams skyld ikke an å ha sitte hjemme og sett på TV når Fredrikstad endelig fikk besøk av en gigant. Man ville en dag angret, for Elton vil være «klassisk» også i de neste 40 åra.

    Neste blir A-ha!

Det er stengt for kommentarer.