Preus er mer enn god nok

Anne Grete Preus har, etter litt forsinkelse på grunn av sin sykdom, sluppet sitt åttende og siste soloalbum «Om igjen for første gang». Den består av elleve nydelige låter av høy kvalitet, som alltid. Noen av Norges beste musikere bidrar til dette, foruten Anne Gretes flotte fremførelse og egne tekster, samt at hun igjen har tonesatt et par av Jens Bjørneboes dikt.

• Jeg vet hvor og når jeg så og hørte Anne Grete Preus for første gang. (Gruppen «Veslefrikk», Club7, Oslo, 1979)
• Jeg vet hvor og når jeg hørte Anne Grete Preus opptre solo for første gang (Maritim, Haugesund, 1988)
• Jeg husker omtrent når og hvor jeg var da jeg hørte «Fryd» for første gang (I bilen, på Haukelifjell, høsten 1989)
• Jeg husker hvordan hvert hår reiste seg når jeg hørte «Månens elev» for første gang (NRK TV, 1994)
• Albumet «Vrimmel» (1996) er den utgivelse av norsk artist jeg har spilt mest, flere hundre ganger

«Månens Elev» er noe av det beste noen gang utgitt på norsk, tør jeg påstå.

Musikk for sjelen

Det handler ikke om hvor langt du har kommet
Det handler om hvor langt du har gått

og

En salme for dem som ikke har noen gud
Og ikke venter seg en hinsidig himmel

sang hun på «Vrimmel» og gjorde uutslettelig inntrykk som tekstforfatter.

I sorg og glede opp gjennom et halvgått voksenliv liv har Anne Grete Preus’ musikk alltid vært der, til glede, til trøst, men i særdeleshet til ettertanke, til å føle meg «forstått», til finne veien videre. For i grunn er hennes tekster alltid optimistiske, men de oser av erfaring og innlevelse. For meg musikkens svar på Tarjei Vesaas.

Den tidligere kombinert-skiløperen/hopperen Torbjørn Løkken fortalte hos Grosvold på NRK forleden direkte til Anne Grete Preus at han brukte sangen hennes «Millimeter» i avslutningsoppgaven under rehabiliteringen av sitt rusmisbruk.

Dermed er det med litt av en bakgrunn og forventning jeg lytter til «Â­Om igjen for første gang».

De ulike låtene

De tre første låtene sitter straks som et skudd, den artige «Amors lille spøk» (Jeg vil ha deg), allerede velkjente «God nok som du er» og «Det du aller helst ville». På sistnevnte er spiller Nils Petter Molvær trompet. Helt og holdent fabelaktig. Så blir det mer krevende med «Rødhette 2007» og «To venner». Først gangs høring gir ikke noe, selv om det er aldri så pent. Først på 6. spor «Nattsang» kjenner jeg det, kjenner at jeg får frysninger. Der synger hun duett med Åge Aleksandersen, rustnere enn noen gang. Jeg litt svak for duetter, enten det er Bjørn Eidsvåg med dame eller Ane Brun med type.

Sjette låt, «To venner» (Sannheten) er virkelig klassisk Anne Grete, frisk og lett å ta.

Neste låt er «Mitt hjerte», melodi til et dikt av Jens Bjørneboe, er derimot meget krevende, men Bjørneboes litt gammelmodige dikt er selvsagt nydelig. Jeg sliter litt, men kanskje slet Anne Grete litt også med denne. Men du verden for en sats.

Men så kommer «Sånn som oss» og jeg lytter intenst til teksten. Hør bare på første vers og refrenget:

Jeg var ung
Og verden var i tusen biter
Jeg måtte lime sammen bilder
Så det viste en vei jeg kunne gå
Jeg forstod
Jeg aldri ville kjenne lykken
Dersom jeg valgte samme veien
Alle sa vi begge burde legge ut på

Kan du ikke være sånn som oss
Vi kjenner deg bedre enn deg selv
Vil deg godt og bare vel
Vær sånn som oss
Sånn som oss

Dette lød virkelig som det skal, klassisk Anne Grete, og jeg måtte tenkte en del over den meget personlige teksten.

Den niende låta het «Hotell gjennomtrekk». Tja. Utvilsom personlig, men utydelig.

Tiende låta er igjen til et dikt av Bjørneboe. Føles tung.

Siste spor er tittellåta «Om igjen for første gang», igjen med Nils Petter Molværs trompetspill. Å joda, du gode, milde makter for en låt og en tekst! Ny avspilling må til her, og det straks.

Først elleve avspillinger senere visste jeg med absolutt sikkerhet hva jeg følte for hele albumet. Dett er toppklasse. Dette er et verk av dimensjoner. Hun har virkelig fått det til, om enn ikke alle låten kan «tas» med en gang. Du er god nok, mer enn god nok, som du er, Anne Grete Preus!

Ikke alt like tilgjengelig

Hun har satset høyt med dette albumet. Svært høyt, må jeg virkelig si. Ikke alt er altså like lett tilgjengelig med en gang, og det er en vesentlig å ha med seg når man hører den første gang eller etter tre. Det skal altså sies, men desto bedre blir det når det sitter. Da er det på høyde med det beste. For eksempel den instrumentale innledningen på «Det du aller helst ville». Den er helt magisk, før Anne Gretes dype, fine røst kommer inn og får frem alle gode følelser man måtet ha for hennes stemme og stil. Ekte vare og kanskje beste låta på dette albumet, sammen med tittellåta til slutt. Ekte Anne Grete i klassisk utgave – allikevel.

Jeg skal ikke trette leseren med en ny gjennomgang av låtene.

Jeg skal – allikevel – si noe om tekstene. For Anne Grete tør de store ord, de mange ganske sære liknelsene. Hun vet hva hun gjør. Tekstene er finslepne til siste detalj. Hun er perfeksjonist. Den rareste liknelsen befinner seg kanskje «Rødhette 2007», nemlig «Du har et søkende sinn / Men sjelden har vel noen funnet nøkkelen / I lyktestolpens skinn». Men den teksten inneholder også følgende perle: «Så trist å tenke på / Alle salte tårer du har felt / Fordi du lever med / Vår lille rødhette som helt». Jeg vet hva det betyr, for meg.

Tro mot seg selv

Jeg hører igjen «Sånn som oss» for tolvte gang, hører Bendik Hofseth på saksofon spille ståpels på meg, atter en gang, og forsøker for siste gang begripe «Hotell gjennomtrekk» med sitt pianospill. Nå satt den, så vàr, så vemodig, så sår, så enormt sterk. «Men akkurat nå / Nyter jeg et fredfullt glass for meg selv / For det er stille søndag kveld».

Tretti år har gått siden Anne Grete Preus startet sin karrière med rockebandet «Remmer & Tøy» i 1977. Tider har skiftet, smaken har endret seg, hun har endret seg, vi har endret oss, men neppe har noen artist vært så tro mot seg selv som nettopp Anne Grete Preus. Dette albumet viser til fulle nettopp det. Hun gjentar det beste i seg selv, med fornyet friskhet og samtidig dypere og mer livserfaren enn noen gang. Jeg gjenopplever mitt første møte med Anne Grete Preus, og alle de senere møtene. Jeg hører våren komme, om igjen, for første gang, som når når kjærligheten kommer, om igjen, for første gang.

Artist: Anne Grete Preus
Tittel: Om igjen for første gang
Utgiver: Warner Music, 2007
Produsent: Anders Engen
Medvirkende: Åge Aleksandersen, vokal, Eivind Aarset, gitar, Audun Erlien, bass, Erland Dahlen, trommer, Bendik Hofseth, saksofon, Nils Petter Molvær, trompet, Jon Balke, flygel, Simone Larsen og Jarle Bernhoft, kor.

Foto: Anne Grete Preus på scenen, august 2007. Fotograf: Sean Hayford O’Leary, Wikimedia Commons

Også publisert på iNorden

[rsslist:http://inorden.org/?feed=atom&language=no]