Inndeling av landet i regioner betyr at Norge blir velsignet med enda et byråkratisk sjikt. Det er blitt mer og mer tydelig at regionalreformen gjennomføres for politikernes skyld. Oppgaver må legges til regionene for at «det politiske arbeidet skal bli interessant nok», uttalte en ledende politiker. Jeg trodde det viktigste var å gjøre den jobben som de allerede hadde.
I dag er kommunene det nærmeste administrative og politiske ledd og den viktigste kontakten for innbyggerne. Nå skal vi få et system med flere nivåer enn før og mye lengre avstand fra den enkelte til dem som bestemmer. Dette betyr økt reisevirksomhet, mer byråkrati og mindre demokrati på alle områder.
Reformen krever også store omveltninger i eksisterende etater. Blant annet kan vi lese at Statens vegvesen nok en gang skal hakkes opp i mindre biter uten tanke på hva dette vil føre til av tapt kompetanse for et lite land. Forrige gang politikerne gikk inn for å «rasjonalisere» vegvesenet økte antall vegkontor fra 19 til 35.
Det ville være bedre om våre ledende politikere forsøkte å løse problemet med den manglende nærheten i vårt politiske system, enn av å skaffe arbeidsplasser til seg selv. Regionreformen er ikke annet enn et nytt steg i feil retning.
Kaare Flaate, sivilingeniør
Jeg kan vanskelig si meg mer enig.
Primært: Legg regionreformen på is, eller i en skuff.
Sekundært: Legg ned fylkeskommunene og overlat sakene til kommuner og sammenslåtte kommuner. Lovbestem samtidig kommunedels, bydels-, bygde-, grendeutvalg, eller lokalsamfunnsorganer, slik mange store kommuner har det allerede. Dette vil styrke demokratiet slik at det også kan fungere på virkelig lokalplan, i mindre enheter enn det dagens kommuner kan.
Tertiært: Bare slå sammen fylkeskommunene i Oslo, Akershus og Østfold til Sørøstlandet, i Hedmark og Oppland ti Innlandet, i Buskerud, Vestfold og Telemark til Østafjells-Norge; i Aust- og Vest-Agder til Agder eller Sørlandet, i Rogaland og Hordaland til Sørvestlandet; i Sogn, Fjordane, Sunnmøre og Romsdal til Nordvestlandet; i Nordmøre, Sør- og Nord-Trøndelag til Midt-Norge; i Nordland, Troms og Finnmark til Nord-Norge; og kall dette regionkommuner. Men la oppgavene være de som fylkeskommunene har i dag og og ikke splitt opp statlig, nasjonal forvaltning, ei heller de regionale helseforetakene. Behold så fylkene som inndeling for statlige oppgaver (fylkesmannen) og som valgkretser ved stortingsvalg. Ingen oppgaver må tas fra kommunene, som heller bør styrkes.
Norge er ikke stort nok og nasjonen vil lide under en oppsplitting. Kommunene er for små og vil lide under frysing av oppgaver som hører naturlig hjemme i mindre former for regioner, slik enkelte kommuner faktisk er og flere kan bli. Lag småregion-kommuner, f.eks Follo, Romerike, Kongsvinger-Solør, Østerdal, Gudbrandsdal, Hallingdal, Øst-Telemark, Ryfylke, Haugalandet, Sunnhordland, Norhordland, Sogn, Sunnmøre, Helgeland, Vest-Finnmark osv. og dessuten alle byer større uten å slå disse sammen. Og når ett Vegvesen har for dårlig kompetanse som det er, hvordan skal det da gå med et oppsplittet Vegvesen? Og så videre.
Tidligere innlegg om temaet:
* [Meningsløse regioner](?p=168 «23. oktober 2006»)
* [Regioner? Nei takk!](?p=88 «17. august 2006»)
Kommentarer
Ett kommentar til “Regioner? Atter nei takk!”
Hm – veldig enig i poengene dine. En realitet er nok at mange synes det er «fint» å kunne sitte i et fylkesting. Også skal dette forvaltningsnivået visstnok bidra til demokrati…. Da deler jeg ditt syn om at demokratiet veldig godt lar seg ivareta i kommunene. Og når det er nødvendig – av staten.