Sparking

– Reinås her
– Dette er Terje … Andersen. Jan, gamle ørn! Hva er det dere har gjort nå da?
– Vi har gjort som dere har ønsket lenge, nemlig fått avviklet disse opsjonsavtalene

– Jo, det er bra det, men mot så mye penger?
– Det var det vi fant ut at de var verdt, de hersens avtalene. Vi går godt, svære overskudd, aksjene står i rekordhøy kurs og så denne fusjonen, som du jo applauderer. Vi ville ikke da gå i konflikt med samtlige toppledere her nå midt i prosessen og ikke tilby dem noe annet enn en fullgod kompensasjon.
– Jammen, det ble så mye, jo.
– Riktig nok, men det visste du jo. Vi snakket jo om det både i mars og juni, ikke sant? Og vi er verdt tusen milliarder og har tjent hundre milliarder, hva er da hundre millioner, egentlig?
– Jommen, det ble likevel for mye, og noen sier det kanskje ikke var helt lovlig engang. Ekstra milliarder i statskassa bryr ingen seg om, her er nok fra før, men millioner i opsjoner til … til noen feiekoster!
– Bare tøys det med at det ikke skulle være lovlig. Dette har da vi og våre jurister greie på like så mye som dette adkvokatfirmaet. Hele styret her står bak, enstemmig vedtatt. Dessuten sa juristene her at det kunne bli sak om vi ikke gjorde dette rundhåndet. Har vi ansatt feiekoster?
– Dere må gjøre det om. Pressen har jo oppdaget det nå, og kritikken hagler. De har tatt frem grådig-ordet. Vær så snill!
– Nei, hør nå her, Terje. Dette er et ASA da liksom. Bedriftsforsamlingen har valgt oss. Mandag skal den møtes og har de noe kritikk å komme med så stiller hele styret sine plasser til disposisjon. Du kan møte i generalforsamlingen, si hva du vil og banke i bordet til de andre eierne her, tilmed innkalle til en.
– Du Jan, tenk litt på meg her, da. Han Bøhler er helt krakilsk og gir intervjuer, Kristin trygler og er på gråten, og nå har Erna og Siv begynt også. De vil jeg skal gå av, jo! Og hva skal jeg si til Jens?
– Hah, meg vil de ha sparket nesten daglig. Stå stormen av, Terje. Du er jo gammel tømmerhugger som tåler en støyt, høh?
– Nei, du må gå av
– Hæ? Jeg har et styre her bak meg og, som sagt, lovlig bedriftsforsamling mandag å forholde meg til
– Jeg sier det til Jens!
– Hva skal du si?
– At det er din skyld, alt sammen. Ikke lenger tillit. Jens er statsminister. Du vet hva han kan, ikke sant?
– Heller ikke han kan beordre meg! Vi i styret har en aksjelov å følge, og den sier at vi skal beslutte til beste for selskapet. Det har vi gjort og står på det så lenge vi har tillit i vår egen bedriftsforsamling.
– Vi oppretter en granskning, og den som granskes kan ikke fortsette mens det granskes.
– Gransk i vei. Dette er fjellstøtt! Og dere eiere har tjent et par hundre milliarder mens Eivind og jeg har styrt …
– Jeg må gjøre noe og sende signal, sier de. Vi kan legge Eivind flat, om vi vil, så skal du se hvordan det går med selskapet ditt!
– Rør ikke Eivind. — Vel, du Terje, du sparker meg.
– Jeg sparker da ingen. Bare sier at det er best for selskapet om du innser at du må gå, ikke sant?

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted

One thought on “Sparking”

Det er stengt for kommentarer.