Jarle Petterson, Depesjer skriver 28. juni innledningsvis:
– Ikke EØS for enhver pris. Nei til EU hevder at EFTA-domstolens avgjørelse betyr at det norske hjemfallsregimet for vannfall er diskriminerende og må endres. Organisasjonen mener at det er et hardt slag i ansiktet på Stortinget, på en rekke norske kommuner, fylkeskommuner og den norske stat – altså på alle vanlige innbyggere i dette landet. Det vi, ifølge Nei til EU, nå risikerer, er en privatisering og et utsalg av kommunalt og fylkeskommunalt eierskap av vannkraften. Det vil være å selge arvesølvet etter våre forfedre, påstår de.
EFTA-dommen angriper ikke prinsippene bak den norske ordningen med hjemfall av fossefallsrettigheter, tvert om. Det er kun diskrimineringen av privat eierskap som kjennes traktatsstridig
Det offentlig oppnevnte hjemfallsutvalget foreslo i NOU 2004:26 at hjemfallsretten gjøres eiernøytral ved enkle lovendringer og slik at offentlige kraftverk nullstilles nå ny lov trer i kraft, mens private avtaler består uendret. Ny konsesjonstid ble foreslått til 75 år.
Vips har man da et eiernøytralt hjemfallsinstitutt i tråd med EØS-avtalen. Det er ikke verken vanskelig, farlig eller smertefullt for andre enn Regjeringen.
Utvalget drøfter også konsekvenser av dette, samt øvrige modeller og overgangsordninger. Det er vanskelig å se at de foreslåtte lovendringene skulle innebære noe dramatisk, og aller minst rokke ved den nasjonale kontrollen med fossekraften.
Det er altså ikke noe problem å innføre et ikke-diskriminerende institutt for hjemfall. Saken er bare at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen bestemte seg for ikke å ville, rett og slett. Regjeringen har derfor fått litt «vondt i viljen», men ellers er det intet å bære seg over.
«Nei til EU» har derimot et stort behov for å sverte EØS-avtalen og forsøker svartmale situasjonen mest mulig og å trekke helt uholdbare konklusjoner.
Aftenpostens leder som konkluderer med at hjemfallsretten består
Kommentarer
Ett kommentar til “Tull om hjemfall”
Jeg er helt enig. Jeg har lest dommen, og jeg har også lest partenes prosedyrer.
Det jeg egentlig stiller meg litt undrende til er hele problemstillingen. Nå er jeg slett ikke jurist, og det er kanskje derfor jeg ikke forstår følgende: ‘
Norge er en enhetsstat. Dvs det motsatte av en føderalstat der delstatene har visse suverene rettigheter. Kommuner og fylker i Norge har ingen suverene rettigheter. I prinsippet kunne Stortinget vedta å avvikle hele kommune- og fylkesinndelingen. Kommuner og fylker er altså noe vi har fordi staten finner det hensiktsmessig å dele STATEN inn på denne måten. Kommunene og fylkeskommunene er i prinsippet underavdelinger av staten – og følgelig er det staten som eier kommunene og deres aktiva – inkludert deres kraftverk og fossefall.
Iom at hjemfallet uansett er snakk om en tilbakeføring til staten – synes jeg hele saken er litt pussig. Mulig jeg har oversett noe i denne forbindelse.
Nei til EUs tilnærming og virkelighetsoppfatning i slike saker er et tema som jeg ikke orker å bevege meg inn på. De synes å leve i et slags parallelt univers, hvor det gjelder andre regler for logikk.