Når historien om Gerd-Liv Vallas vekst og fall i norsk politikk en gang skal skrives vil det ikke bare dreie seg om negative sider, tvert i mot. Valla var en sterk leder med vilje og mot til makt. Valla var fryktet, men også beundret. Som kvinne ble Valla muligens tatt hardere enn en mann med samme egenskaper ville blitt.
Valla var tydelig og klar, både for de som så henne som fiende og de som så henne som sin helt.
Gerd-Liv Vallas historie fra leder for en liten sekt stalinister ved Universitetet i Oslo til å bli Norges kanskje mektigste person er imponerende og ennå ikke skrevet. Valla var utrolig dyktig til å skaffe seg allierte, men trolig også til å manipulere sine omgivelser. Valla ble jernkvinnen og leder for Norges største fagorganisasjon, LO. Som både LO-leder og sentralstyremedlem i Ap ble hun også anklaget for å være «overstatsminister».
Det som felte Valla, og for all tid tok henne ned fra maktens tinde, var en annen kvinne ved navn Ingunn Yssen. Ingunn Yssen var internasjonal sekretær i LO, men følte seg kraftig trakassert av Gerd-Liv Valla. Da Yssen valgte å sende en kopi av sitt krasse oppsigelsesbrev til VG, og da Valla valgte å gå til motangrep via en pressekonferanse, det berømelige «notatet» og ved sin opptreden på Fredrik Skavlans talkshow «Først og sist» i NRK, eksploderte saken i media og en rekke vitner om Vallas tidligere oppførsel sto frem. Til slutt valgte Valla å gå av, til beste for LO, som det het.
Vallas «jeg er ingen pusekatt» vil bi husket. Men ni liv hadde Valla ikke.
(når dette ble skrevet var Vallas avgang ennå ikke offentlig)