EU bremser for rabatt i bommen

EU bremser for rabatt i bommen – Stavanger Aftenblad.

Når bompengeselskapene skal fastsette sine takster så er det ut fra mange hensyn. Primært kommer kravet om at lånet skal nedbetales til rett tid, slik Stortinget har vedtatt. I neste omgang kommer fordelingen, både mellom store kjøretøy og personbiler, og mellom de som kjører ofte og de som kjører en enkelt gang.

Naturlig nok er det storforbrukerne som skaper mest støy omkring fastsettelsen og krever skikkelig rabatt. Det er for dem avgiftsnivået vil svi mest. De som bare skal kjøpe enkeltbillett teller mindre. De har ingen stemme i hvert enkelt prosjekt.

Da Oslo innførte sin bomring for snart 20 år siden ble gitt tilbud om periodebetaling, altså at man betaler for f.eks en måned og får fri passering. Andre måtte betale full pris. Og selvfølgelig laget man et regnestykke, hvor enkeltpasseringsprisen da måtte settes såpass høyt at inntektene ble tilstrekkelige

Det førte til at man gikk glipp av en av de sekundære fordelene ved en bomring, nemlig struping av trafikken. Kjørte man først så mye og ofte at periodebetaling ble lønnsømt, så kunne man kjøre så mye man lystet. Altså null strupingseffekt for disse.

Det ble bedret noe ved at man kunne få kjøpt «klippekort», slik at de som kjørte i Oslo noe sjeldnere også kunne oppnå rabatt.

Men tenk om butikker og bensinstasjoner hadde en liknende ordning? Faste kunder, bare forsyn dere. Tilfeldige kunder, betal!

Enkelte ganger har jeg kjørt gjennom Sveits på sveitsiske autobahn-strekninger. For det kreves et årskort. Altså, en sveitser skal betale dette for å kjøre daglig, og årlig kanskje titusenvis av kilometer på motorveiene i løpet av et år, samme pris som en turist som skal kjøre et titalls kilometer i transitt en eneste dag. Komplett urimelig!

Så begrepet «lokale rabatter» på obligatoriske og monopoliske tjenester er svært uheldig for likebehandlingsprinsippet. Slikt må forbys av hensyn til et åpent marked og rettferdighet. Selv 13% som maksimum er mye, men ok som kompromiss.

Min lokale matvarebutikk har kveldsåpent ligger ved en hovedvei med mange tilfeldige kunder som bare stikker innom. Klart kunne jeg gjerne sett at jeg fikk 50% rabatt på alle varer, som stamkunde, mens de passerende måte betale full pris, eller rettere, en forhøyet normalpris, for at jeg og andre i nabolaget her skulle kunne få vår rabatt. Men jeg er stadig på farten. Om alle butikker innførte det samme system ville jeg vært ille ute.

Poenget er at man ikke skal diskriminere. Kvantumsrabatter er ok, sår det er kostnadsforskjeller ved salget. Men slikt gjelder ikke ved «faste» eller «lokale» kunder, eventuelt «medlemmer». Kvantum over tid gir ingen kostnadsreduksjoner, det er et lojalitetsprogram. Flyselskapenes lojalitetsprogram ble uglesett og forbudt.

Skal man tilby noe til almenheten, til tilfeldige kunder, så må prisen og betingelsene være den samme for alle. Det holder prisene nede.

Lojalitetsprogrammer og «lokale rabatter» hemmer konkurransen og holder prisene oppe. Det er akkurat da en reguleringsmyndighet skal gripe inn og sørge for at markedet fungerer, og fungerer ikke-diskriminerende, til beste for alle, overalt.

Dette er EU på sitt beste

Men jeg går gjerne lenger når det gjelder «bompenger». I Stockholm slipper alle utenlandsregistrerte biler «trengselsskatten», både av prinsippielle og praktiske grunner. La gjestene slippe her også. Fri bompassering i inntil en uke av gangen.

Alle rabatter for «ofte bruk» eller «hyppige kjøp» må bort, eller minimaliseres til et rimelig nivå som faktisk representerer en besparelse. Det gjelder også kollektivtrafikk.

Lokale rabatter er altså bløff om «lavere pris» for å tekkes kun lokale pressgrupper og kunder. Intet blir generelt billigere av slikt, men dyrere, spesielt for de som sprer sine innkjøp eller har et større operasjonsområde. Når det straffes taper alle.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted