Mannspanelet som moderne supperåd

Viser til artikkel i Aftenposten.

Disse verdiene skal mannen ikke ha lenger, ifølge Mannspanelet:

: * Individualisme
* Forsørger-rolle
* Styrke
* Dominerende
* Ikke snakke om følelser
* Ta det som en mann
* Kontroll
* Macho

I likhet med mange kvinner er jeg individualistisk orientert. For meg er individualisme positivt ladet. Det motsatte er kollektivistisk. Hvorfor anser “Mannspanelet” individualisme som noe uønsket?

Å forsørge andre økonomisk er positivt. Alternativet er at staten forsørger alle som ikke kan forsørge seg selv, og dette gjelder først og fremst barn. Skal alle barn fratas foreldrene og plasseres i statlige hjem? Eller hva mener “Mannspanelet” her?

Å ha styrke kan gjelde fysisk styrke eller psykisk styrke, ofte kalt robusthet. Dette er for meg positivt. Det er selvsagt noe som gjelder kvinner og menn. Jeg antar det anses som positivt for kvinner å inneha styrke. Hvorfor er det uønsket at menn har styrke?

Å være dominerende betyr å få gjennomslag for sitt syn, prege en kultur eller en gruppe. Selvsagt kan dette gå ut over andre hvis den utøves negativt. Men alle mennesker i en sosial relasjon prøver å være dominerende, da det stort sett betyr å forsøke få gjennomslag for egne idealer. Det kan også bety egne interesser, men løsningen er ikke fordømme dominering. Løsningen er likeverd og respekt.

Ikke å snakke om følelser er alles rett. Selv har jeg til tider hatt svært negative erfaringer rundt det å snakke om følelser. Min løsning på det er å unngå det så sant jeg kan. Klart er det noen ganger nødvendig. Men er dette et mann/kvinne-spørsmål? Nei, det er alment. At kvinner generelt snakker for mye om følelser er ikke menns problem.

Å ta det som en mann er et uttrykk som beskriver det å ta hendelser med fatning, ro, ansvar og fravær av hysteri. Verden må gå videre. Andre er avhengig av ens egen evne til å ta ting med fatning og forsøke opprettholde en situasjon av rasjonalitet. Å ta det som en mann er en hedersbetegnelse, selv om et bedre uttrykk hadde vært å ta det med fatning, med ansvar, med ro. Som selvsagt svært mange kvinner kan og gjør.

Å ha kontroll er for meg et positivt ladet ord i sin alminnelighet, men det kan være negativt å forsøke kontrollere andre. Å ha kontroll betyr ikke å la seg styre av utenforliggende, irrelevante årsaker. Å ha kontroll betyr ikke å la ting komme ut av kontroll. Muligens er det spesielt mannlig, men uansett positivt.

Begrepet “macho” har jeg ikke noe forhold til og det må gjerne utgå som begrep. Kall det gjerne idioti.

– Menn er mer individuelt innrettet og tenker sjelden på seg selv som del av en gruppe. Kvinner er mer solidariske med hverandre. Men det må menn også bli.

Dette er rent “bullshit”. Det er snarere motsatt, om det er noe forskjell mellom mann og kvinnerolle i dette. Gruppetenkning er dessuten et problem, ikke et ideal. Det typisk er at når en kvinne misliker andre, kvinne eller mann, så er det involvert varige, sterke følelser og total uforsonlighet. Menn er generelt flinkere til å respektere sin antagonister.

… menn må ta medansvar for at kvinner blir utsatt for vold

og

[menn] tar kollektivt ansvar for vold mot kvinner

For det første er det ikke bare kvinner som utsettes for vold, for det andre er det ikke bare menn som utøver vold. For det tredje innebærer dette innføring av kollektivt ansvar ut fra gruppetilhørighet. Det er uhyrlig. Dette er hets mot folkegruppe. Vi har lover som forbyr slike ytringer (uten at jeg vil forsvare verken dem eller loven).

De fleste ofre for vold er menn, sier statistikken. De fleste som utøver grov vold og anmeldes for dette er menn, sier statistikken. Men ellers er ikke kvinner spesielt mindre voldelige, det er graden. Viktigst er dog at kvinner ikke er spesielt utsatt for vold, tvert om. Og ikke all vold mot kvinner er begått av menn, selv om det trolig er en overvekt der.

Vold er generelt en alvorlig sak. Å trekke inn kjønn er destruktivt. Det indikerer faktisk at vold er mer “normalt” for en mann å begå enn for en kvinne, nesten naturgitt. Men det er falskt. Blant menn finnes også en tradisjonell beskyttertrang og en særlig respekt for kvinner, ut fra en antakelse om fysisk underlegenhet. Man slår ikke en kvinne. Man bruker ikke fysisk makt mot en kvinne. Dette er typiske, klassiske mannlige idealer.

Så galt kan det gå om man på død og liv skal legge kjønnsperspektiver på alle menneskelige forhold og egenskaper, spesielt om man skal legge ekstremfeministiske synsmåter til grunn. Det er det mannspanelet har gjort.

Jeg er mann. Det har jeg ikke noe i mot. Det beklager jeg ikke. Jeg har ikke de holdninger “mannspanelet” forsøker tillegge meg bare fordi jeg er mann. Jeg tar gjerne ansvar. Jeg dominerer gjerne når det er mulig. Jeg er gjerne sterk. Jeg snakker innimellom om følelser, men er stadig skremt av konsekvensene. Jeg er individualist og stolt av det. Jeg avskyr vold. Det er for meg like utenkelig å bruke vold for å oppnå noe, overfor en mann eller en kvinne, som å forsøke bruke bøtte for å senke havnivået.

Hva skal jeg, som mann, spesielt gjøre med at noen menn begår vold mot kvinner? Jeg kan være solidarisk, og fordømme, noe jeg gjerne gjør. Men skal ikke også kvinner? Såvidt jeg har fått med meg er den gjengse “forståelsen” for, og unnskyldningen for, situasjonsbestemt vold og tilmed voldtekt, vel så stor blant kvinner som hos menn. Dessverre. En voldteksttiltalt mann bør i lagmannsretten ønske seg en jury av bare kvinner og prosedere på at “hun la opp til det” og var “horete”. Det virker.

Jeg anser rapporten fra “mannspanelet” som noe av det verste, meste menneskefiendtlige jeg har lest på lenge. Det er et anti-menneskelig knefall for ekstremfeminismens mest absurde utgytelser. Hvordan er det mulig å komme med et slikt “sexistisk” makkverk?


Publisert

i

av

Stikkord:

Kommentarer

6 kommentarer til “Mannspanelet som moderne supperåd”

  1. Laila avatar

    Er det et ideal for menn å ikke snakke om følelser? Den kjøper jeg ikke.

    Hvem som har en tendens til å være for dominerende av menn og kvinner, kan nok også diskuteres. Jeg tror det ofte er kvinnene (men det kommer vel an på hvilke sammenhenger en snakker om).

    Macho menn tiltaler ikke meg spesielt, men hva så? Bare la dem som vil, være macho. Jeg skjønner ikke problemet.

    “Mannspanelet” my ass.

  2. Ola avatar
    Ola

    Bra innlegg.

    Mannspanalet består av SV-ere, homofile og sjølverklærte feminister. Eg klarer ikkje identifisere meg med den miserable gjengen der i det heile teke.

  3. John avatar
    John

    Bra innlegg.

    Forbeholder meg retten til fortsatt være mann, uansett hva disse suppekokerne kommer frem til.

    Deltakerne av dette panelet kunne like godt få utlevert en skarp kniv til å kvitte seg med resten av sin maskulinitet!

  4. John A avatar
    John A

    Bra innlegg dette! Det første som slo meg da jeg hørte denne “rapporten” som helt riktig blir påpekt her er laget av en gjeng nesten-homser var at den slett ikke handllet om menn! den handlet om barn og om kvinner!
    Et slikt panel kunne se på mulige dypere årsaker til at menn noen menn agerer med vold, det kan til nød gå an, men at hele debatten skulle dreie seg om pappaperm og vold mot kvinner? Uhyggelig tendens….
    Hva med oss som verken har små barn eller som slår kvinner? Vi er faktisk i flertall. For et oppkok av Stoltenbergsk feighet!

  5. Tilde avatar
    Tilde

    Dette er ganske fjollete skrevet. Hva med å fordype seg i litt filosofi, og få et bedre utgangspunkt for livet og sameksistens, mennesker imellom. Stadig opplever jeg at menn med lav selvtillit ser på kvinnen som konkurrerende. Mitt råd er: slapp av. Alle menn med stor selvtillit slapper av rundt kvinner, og får dermed naturlig et bedre forhold til alle rundt seg. Les mer eksistensialisme og utvikle deg selv.

    Med vennlig hilsen høyre utdannet eks-modell, med “feministiske” OG vennlige og samarbeidende hensikter.

    Lykke til videre med utviklingen.

  6. Knut Sparhell avatar

    Tilde:

    Takk for råd. Jeg har nok mye å lære, spesielt om sameksistens. Jeg blir helt svett bare jeg ser en kvinne. Snakker hun til meg så holder jeg på å besvime. Mener du at det er noe å hente i filosofi og andre bøker? Ble det tenkt noe glupt om ting i forrige århundre? Hva er eksistensialisme, har det noe med å ha eks å gjøre?

    Sjefer og såkalte kolleger er noe forbanna herk. Siden de fleste av mine har vært kvinner så vet jeg det.

    Jeg har lest noen hundre bøker siden jeg lærte lese for 45 år siden, men vet ennå ikke helt hvem jeg er og hvordan ting henger sammen. Bare at jeg er mann. Men jeg kan sikkert utvikle meg, med gode råd. Slapp av.