Norske banker ranet for 40 millioner – Norges Bank involvert

DnB NOR solgte statsobligasjoner basert på innsideinformasjon. Det er en forbrytelse i samme økonomiske størrelse som NOKAS-ranet. Jeg kan ikke se det er rimelig tvil om det, uansett hvilken enkeltperson som er «den skyldige». Den skyldige er DnB NOR. DnB NOR er en simpel bankraner.

Det er Rune Bjerke som sjefen. Det er dermed Rune Bjerke som har ranet andre norske banker for disse millionene. Om han ikke visste det så burde han kanskje ha visst. Om han ikke visste det så ante han kanskje at noe var i gjøre, ut fra sine drøftinger med Statsministerens Kontor. Så han vurderte det tydeligvis greit at han egen bank lot selge noen statsobligasjoner, enda han soleklart visste at de skulle vært frosset øyeblikkelig.

Det er greit å ta ansvar, men det kan låte noe hult. Hans bank har driti på draget noe så ettertrykkelig at det er utrolig at han bare henviser til styret når det gjelder sin egen fremtid i banken.

Jeg regner med at styret vet at DnB NORs tillit må gjenopprettes på sikt. Det skal bli lenge til norske banker tør handle med DnB NOR. For hva vet den banken, som de andre ikke vet, de som har SMS-kontakter direkte med Stoltenberg og hans nærmeste medarbeidere?

Hva slags kultur er det innad i banken, hva slags rutiner har med når noen kommer over innsideinformasjon?

Hvis jeg blir dement og «alle» mine penger står i DnB NOR, og DnB NOR får greie på det, vil de da tømme kontoen min og håpe jeg ikke oppdager det?

Like lite som jeg ville ansatt David Toska som pengevokter vil jeg ha Rune Bjerke og hans bank til å passe mine.

Og hvis jeg bestyrte en bank, og vil være god til å skaffe avkastning på innskyternes penger, og tenke kjøpe noen overraskende obligasjoner, så ville jeg ikke ha kjøpt dem om det var DnB NORS som plutselig ville selge. Da ville jeg ikke gjort jobben min, for litt mistenksom skal man være.

De liker å kalle seg samfunnsinstitusjoner, de som sørger for at pengene kommer i omløp, investeres og blir til nye verdier gjennom produksjon. Men de er røvere de også, ser vi.

Staten må kvitte seg med banker, la dem styre seg selv innenfor lover og regler og et sterkt kontrollapparat. Denslags samrøre som det har blitt avslørt mellom vår fremste tillitsvalgte, statsministeren, og vår største bank, det kan vi ikke ha. Det er nettopp fordi disse klarer lure seg til å fremstå som samfunnsinstitusjoner at slikt kan skje.

Finans er butikk, det også. Problemet er når de blir stå store og viktige at de får direkte linjer til statens øverste politiske ledelse. Det er for mye tillit. Helt til det rakner, all tillit er forduftet og man står igjen med inntrykket en stor røre, et stort nettverk, er alle med makt snakker sammen bak vår rygg, selvsagt til beste for «oss».

Statsministeren og lederen for vår største bank er nære venner. Greit det, om de i sitt virke er helt på hver sin tue. Men så får de sannelig ha vett til å passe seg og vise anstendighet. Ellers får jeg frysninger. For det som er bra både for DnB NOR og statsministerens politiske agenda, det må jo være til alles beste, kan de tenke, og klør hverandre på ryggen.

Rune Bjerke og andre lederes skyhøye lønninger forsvares med at de er dyktige ledere og har et stort ansvar, med stor risiko for fall, ikke bare fordi de «gjorde noe galt». Risiko for at de, eller noen i deres organisasjon, svikter.

Så Rune Bjerke fiksa ikke å være konsernsjef for DnB NOR. Det gikk helt galt et sted, og bankens tillit er alvorlig svekket. Om Rune Bjerke ikke tar sin hatt og går, og sier sorry, her gikk det over styr her, så svekker han bare sitt eget omdømme. Det er hundre fete jobber som venter, i selskap der folk vil tro han får en ny sjanse.

Og igjen har vi sett et Arbeiderparti som styrer ved hjelp av «kontakter» til samfunnstopper, mens det utad lager utredninger og sender ting på høring. Det er jo lureri. Viktige avgjørelser skjer etter at man har mottatt en SMS om at visse enkeltpersoner man ikke vil tråkke på tærne til kan godta og er innforstått med det. At «vanlige folk» har tillit til det apparatet er meg en gåte.

Norges Banks rolle må også granskes. Hvordan kunne den, som står i et spesielt tillitsforhold til finansminister og statsminister, finne på å lekke konkrete opplysninger til DnB NOR? Enten er de glade amatører eller så var de så blendet av det tillitsforholdet som tydeligvis også var mellom statsministeren og DNB NOR at de trodde banken var en del av statsforvaltningen. I den sammenheng, ut fra den mistanken, så blir den samrøra ekstra betenkelig. Da er den fullbyrdet, og DnB NOR har fått sugerør direkte inn i statskassa, som en del av den suverene elite, hevet over lover og regler. Staskassa også her, fordi om andra banker taper store penger i denne situasjonen, så er det bare staten som kan hjelpe, ikke bare bankene, men folk som får problemer på grunn av renta.

Det er alvorlig råttenskap i samfunnet, og toppene er ikke fri. Det lukter, selv av Norges Bank og Jens Stoltenberg, i denne saken, om enn aldri så uskyldige i ranet.

Vi skal ikke finne oss i at Rune Bjerke toer sine hender og bare blir sittende, med glorie som den nyfrelst alvorstyngede, som skal «rydde opp». Verken, kunder, andre banker, Stortinget eller folk flest.

Ille med en sånn skandale, men jeg tror vi bare har fått innblikk i noe som er helt normalt. Denne gangen, ut fra at finanskrisa er såpass dyp og med sånne konsekvenser som den kan få, så ble et par sånne ting avslørt, deriblant to hender direkte i honningkrukka.

Han vekteren, som avslørte innsideinformasjon, fra NOKAS, hvordan gikk det med ham? Ble han ikke dømt medskyldig? Hva med Norges Bank nå da? Kan Norges Bank tenkes etterforsket, enn si dømt, for økonomisk kriminalitet og medvirkning til «ran» ved innsidehandel?