Det er i dag 30 år siden ingeniøren, gründeren og fabrikkeieren Vebjørn Tandberg døde. Det gjorde han ved å sette bilen i garasjen, seg i bilen og la motoren gå. Der sovnet han stille inn.
- Fabrikken, som for ham var hans familie, eller «barn», hans nærmet seg stygt konkurs
- Styringen var overtatt av Staten, som for en del år siden hadde tvangssammenslått Tandbergs Radiofabrik AS med RadioNette, som da var på konkursens rand, men for enhver pris skulle reddes av Arbeiderpartiet
- Som pensjonist hadde Tandberg daglig stukket innom livsverket, for å hilse på de ansatte og høre hvordan ting gikk. Men så en dag, dagen før han tok sitt liv, fikk han et brev fra den nye ledelsen der han ble erklært uønsket og de antydet også at han ikke kunne bli boende i fabrikkens direktørbolig
Tandberg var en kjempesuksess frem til 1970-tallet, men også utover 70-tallet laget de fantastiske produkter, ting oss som var interessert i musikk via et stereoanlegg bare måtte ha. Akkurat som mange i dag bare må ha en iPhone.
Hvorfor det gikk så galt er det mange teorier om. En ting er at Norge var en slags sovjetstat på den tiden, og Staten kunne bare komme og ta over straks noen slet.
En annen var bedriftskulturen, som kanskje ikke var for teknologisk orientert fremfor markedorientert. Men det er ingen grunn til å kunne kombinere de to.
Hadde ting skjedd litt mer smart den gang, så hadde kanskje Tandberg i dag vært Norges «Nokia». I grunn rart at Norge og Sverige fikk det til, men ikke Norge, for Norge hadde det beste utgangspunktet på så mange måter.
Kommentarer
Ett kommentar til “Vebjørn Tandberg”
Den tiden jeg jobbet i Tandberg Data var selskapet delt opp i tre. Tandberg Television, Tandberg og Tandberg Data. Jeg fikk gleden av å ha bygget på Kjelsås som arbeidsplass. Det var mye god historie «i veggene» der. Noen gamle høyttalere som Vebjørn selv hadde laget som hovedoppgave (eller noe sånt) hang på et av møterommene, et par gode gamle Tandberg terminaler (forløperene til de som feks NSB brukte i billettsystemet sitt) pent utstilt ved resepsjonen, osv.
Det jeg jobbet med var på en måte båndspillere. Men i form av streamere til servere. Vi klarte å sette i sammen en ny generasjon (QIC/SLR med PRML format på lagringen) som var like god på spesifikasjoner som markedslederen (jeg mener Seagate sin DLT hadde omtrent 80% av markedet på den tiden). Siden prisen var halvparten av DLT finner jeg det mer enn merkelig at den ikke ble bedre tatt imot av markedet. Jeg tror det hadde med manglende markedsføring å gjøre.
…men nå er nok toget gått der også.