Rånåsfoss bru ferdig rehabilitert

Statens vegvesen er ferdig med rehabiliteringen av Rånåsfoss bru i Akershus. Brua ble opprinnelig bygget i 1927, og fungerer i dag som en gang- og sykkelbru over Glomma.

Kilde: Rånåsfoss bru ferdig rehabilitert – Vareveger.no

Dette er min barndoms underverk. Den, og det faktum at min far (1915-1998) var ingeniør, har nok sin soleklare betydning for at også jeg ønsket å bli en som kunne designe og konstruere noe til almen nytte, glede og fascinasjon.

Besøk gjerne Rånåsfoss i sommer, gå tur over brua, se fossen og kraftverket av avslutt med besøk på familiebadet.

—-

Gi f i sosiale medier – gi meg WordPess!

Rjukan – Gaustatoppen, Vemork og Gvepseborg

Sommeren 2014 gikk turen til Rjukan med bil. Vi hadde ordnet oss med privat overnatting denne gang, men kunne også ha valgt hytte. Vi startet fra Oslo på tidlig ettermiddag og var fremme på tidlig kveld, tidsnok til litt mat og en øl på kafeen til Rjukan Hytteby, med elven Måna buldrende like forbi.

Vi hadde bare én dag å gjøre Rjukan på, neste dag. Det var en strålende dag, slik at en tur til Gaustatoppen var klart ønskelig. Bil opp til foten av Gaustatoppen, så Gaustabanen derfra opp, nesten til toppen. Gaustabanen er en særdeles spennende og spektakulær bane som tar deg opp til toppen, inni fjellet.

Utsikten på toppen er fenomenal, og bedre desto bedre vær og sikt, naturligvis. På en klar dag er det uforglemmelig, der du ser halve Sør-Norge. Gaustatoppen er en av Norges desidert beste utsiktspunkter, ikke fordi den er høyest av alle topper, men fordi den er høyest i sitt store område.

Fortsett å lese Rjukan – Gaustatoppen, Vemork og Gvepseborg

Nattog til Lisboa – en vakker film for seniorer

Night Train to Lisbon 2013 PosterFra skoleavslutningstalen til romanfiguren, den portugisiske aristokraten og dommersønnen, senere legen, motstandsmannen og forfatteren, Amadeu do Prado, holdt under diktaturet i Portugal, en gang på begynnelsen av 70-tallet:

Jeg ønsker ikke å leve i en verden uten katedraler. Jeg trenger deres skjønnhet og opphøyethet. Jeg trenger dem mot verdens tarvelighet.

Jeg vil se opp mot lysende kirkevinduer og la meg blende av de overjordiske fargene. Jeg trenger deres glans. Jeg trenger den mot uniformenes skitne fellesfarge.

Jeg vil la meg innhylle i den syrlige svalheten i kirkene. Jeg trenger deres bydende taushet. Jeg trenger den mot det åndløse brølet fra ekserserplassen og det åndrike skvalderet til medløperne.

Jeg vil høre orgelbruset, denne oversvømmelsen av overjordiske toner. Jeg trenger det mot marsjmusikkens skjærende latterlighet.

Jeg elsker mennesker som ber. Jeg trenger synet av dem. Jeg trenger det mot den lumske giften i det overflatiske og tankeløse.

Jeg vil lese de mektige ordene i Bibelen. Jeg trenger den uvirkelige kraften i dens poesi. Jeg trenger den mot språkets forfall og parolenes diktatur.
En verden uten disse tingene ville være en verden jeg ikke ønsker å leve i.

Fra bestselgeren «Nattog til Lisboa» av «Pascal Merciers» (psevdonym), oversatt av Geir Pollen.

Fortsett å lese Nattog til Lisboa – en vakker film for seniorer

Vestens «Killer apps»

NRK2 har vist den britiske dokumentarserien «Vesten – på veg mot stupet?», laget og presentert av historikeren, professor Niall Ferguson.

Dokumentarserien har spurt hvordan Vesten har kunnet dominere store deler av verden, og om det snart er slutt på det vestlige herredømmet. Serien har vært underholdende, intelligent og usedvanlig lærerik.

Det har vært en fryd å se og høre på denne usedvanlige formidlingsglade historikeren og fortelleren. Han har innrettet serien mot ungdom omkring 17-årsalderen, og spesielt brukt begrepet «killer apps», som om det var en slags nedlastbare oppskrifter i hvordan innrette samfunnet for la det utvikle seg mot mer velferd, bedre helse og høyere levealder spesielt, for hele befolkningen, sammen med frihet og demokrati. Dette er et språk ungdom kan forstå. På fagspråk kalles dette for institusjoner.

Disse «killer apps» er nå i høy grad «nedlastbare» for hele verden, og det er gjort meget stort omfang, spesielt i Asia. Men bare Vesten har ennå alle seks i bruk, eller har man det? Ferguson analyserer og forsøker også forklare noe av de endringene som har skjedd i Europa hva gjelder spesielt arbeidsmoral og sparing. Kan andelen troende protestantiske kristne ha noe med forskjellene mellom USA og Europa av i dag, og med likhetene mellom USA og Kina av i dag å gjøre?

Implisitt settes også finanskrisen, og spesielt gjeldskrisene i Sør-Europa, i fokus. Og aller viktigst er: Hva kan vi lære av historien, og hvordan bruke den kunnskapen til å løse menneskehetens utfordringer i dette århundret?

Les mer og få vite hvilke «killer apps» Ferguson har identifisert — resten av innlegget

Giardini di Kolymbetra


Bildene er fra Kolymbetra-hagen i Templenes Dal utenfor Agrigento på Sicilia. Jeg bruker Kolymbetra (fra gresk) denne gang til å fortelle litt om Sicilia. Jeg fatter nemlig ikke hvorfor så mange nordmenn reiser i charterflokk til Gran Canaria for å ri på daffe turistkameler i gåsegang når man kan få så mye inntrykk av natur, historie og kultur som på Sicilia. Varmt er det også, fra tidlig vår i april til høsten i oktober. Ta alltid med badetøy.

Fortsett å lese Giardini di Kolymbetra

En utrolig utvikling (1959)

For noen år siden var det ingen som hadde hørt begrepene: radio, fjernsyn, båndopptakere. Elektroteknikken var ennå ikke oppfunnet. Når vi tenker på den utvikling det har vært på dette området de siste ti årene, kan en bare gi seg fantasien i vold når en forsøker forestille seg hvilke landevinninger de kommende fem årene vil by på. Men fantasien strekker ikke til. Forbauset over nye ideer blir en allikevel. Det er liksom ingenting som er fantastisk nok.
Fortsett å lese En utrolig utvikling (1959)

Vinterbilder fra Borregaard

Teglbygningen fra 1900 er i dag i privat eie og huser en rekke lokale kunstneres øvings- og arbeidslokaler, samt enkelte kunstgallerier. Vi var på besøk hos billedkunstner Unni Lørdahl Rasmussen i 3. etasje.

Kamera: Nokia N79 mobiltelefon (5 Mpx)
Tid tatt: 12. desember 2010 kl 13:40 (klar vinterdag, ca -4 °C)

Nytt da Vinci-maleri oppdaget – sett i Göteborg

La Bella Principessa - maleri av da Vinci

Det er en fantastisk historie. Noen kjøpte et maleri for en moderat sum på auksjon. Så viser det seg at det ganske sikkert er malt av ingen ringere enn Leonardo da Vinci. Maleriet er nå antakelig verdt omkring en milliard kroner.

Grunnen til at jeg skriver om dette er at maleriet, siden i mars, har vært å se i Göteborg som en del av utstillingen And There Was Light i Eriksbergshallen.

Utstillingen tar for seg en rekke av renesessansekunstnerne, og ser dem delvis i et nytt lys.

Jeg har i mange år vært interessert i lære mer om renessansen, Firenze på den tiden, Leonardi da Vinci, Michelangelo og de andre. Så kom filmen «Da Vinci-koden», men jeg så ikke den før etter en tid. Den førte likevel til en enorm interesse for spesielt da Vinci, men også renessansen og europeisk historie generelt.

Utstillingen i Göteborg vil jeg varmt anbefale. Den er meget godt lagt opp, og gir deg forbløffende mye innsikt. Elektronisk hodetelefonbasert guide (lyd) følger med; du peker med en laserpeker på en kodet reflektor ved monteren og forklaringen starter på øret (engelsk og svensk). Det fungerte så ypperlig at jeg sjelden har fått så mye ut av en enkelt utstilling.

Stenger 15. august. Det er bare å reise ned, ca 3 timer og 15 min med bil fra Oslo på en E6 av etterhvert imponerende god standard. Lett å finne om man følger veibeskrivelsen på nettstedet.

Se også dette blogginnlegget.

Vebjørn Tandberg

Det er i dag 30 år siden ingeniøren, gründeren og fabrikkeieren Vebjørn Tandberg døde. Det gjorde han ved å sette bilen i garasjen, seg i bilen og la motoren gå. Der sovnet han stille inn.

  • Fabrikken, som for ham var hans familie, eller «barn», hans nærmet seg stygt konkurs
  • Styringen var overtatt av Staten, som for en del år siden hadde tvangssammenslått Tandbergs Radiofabrik AS med RadioNette, som da var på konkursens rand, men for enhver pris skulle reddes av Arbeiderpartiet
  • Som pensjonist hadde Tandberg daglig stukket innom livsverket, for å hilse på de ansatte og høre hvordan ting gikk. Men så en dag, dagen før han tok sitt liv, fikk han et brev fra den nye ledelsen der han ble erklært uønsket og de antydet også at han ikke kunne bli boende i fabrikkens direktørbolig

Tandberg var en kjempesuksess frem til 1970-tallet, men også utover 70-tallet laget de fantastiske produkter, ting oss som var interessert i musikk via et stereoanlegg bare måtte ha. Akkurat som mange i dag bare må ha en iPhone.

Hvorfor det gikk så galt er det mange teorier om. En ting er at Norge var en slags sovjetstat på den tiden, og Staten kunne bare komme og ta over straks noen slet.

En annen var bedriftskulturen, som kanskje ikke var for teknologisk orientert fremfor markedorientert. Men det er ingen grunn til å kunne kombinere de to.

Hadde ting skjedd litt mer smart den gang, så hadde kanskje Tandberg i dag vært Norges «Nokia». I grunn rart at Norge og Sverige fikk det til, men ikke Norge, for Norge hadde det beste utgangspunktet på så mange måter.

Mer Tandberg-historie.

Saganatt

Førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap Roger Lockertsen ved Universitetet i Stavanger mener «Ja, vi elsker» er utdatert og bør få ny tekst.

Jaja. Skal nå 17. mai-feiringen bli politisk korrekt så bør vi vel slutte med denslags selvforherligelser. Norge som nasjon er i grunn også utdatert.

Nasjonalsangen inneholder dessuten referanser til Gud, som er svært utdatert. Selv KrF-politikere drister seg ikke til å nevne at Gud måtte ha innflytelse på noe som helst. Gud, den allmektige, er for Kirken og prestene. Og muslimer.

Fortsett å lese Saganatt