Ferie: Sorrento, Capri, Amalfikysten, Vesuv, Roma, Istria

Sommerens ferietur gikk med bil fra Fredrikstad mandag ettermiddag for to uker siden. Tre personer, i en Ford Focus Ghia 5d 1.6 aut., hadde første stopp på ferja til Puttgarden, andre stopp i Tirol, Østerrike, utenom bensinfyllingene. Neste kveld nådde vi endelig Piano di Sorrento, 40 km syd for Napoli, og hotellet Relais Francesca.

Neste dag, etter å ha kikket litt på utsikten over Napolibukta, med Vesuv og Ischia, gikk turen med lokaltoget 3 minutter inn til den gamle, sagnomsuste feriebyen Sorrento. Etter å ha kikket litt og drukket litt i varmen, tok vi toget inn til Pompeii, hvor vi blant annet kunne se slike to tusen år gamle hus. Pompeii er så stor, og så ubeskrivelig at man bare må oppleve stedet selv, ta det inn og la seg undre.

Andre dag i Sorrento tok vi båten ut til Capri. Sammen med noen tusen andre turister tok vi inn sjarmen, spiste nydelig mat og beundret utsikten ut over Middelhavet.

Tredje dag gikk med bil over til Amalfikysten, hvor vi var innom de gamle småbyene Positano og Ravello. Oppe i den klassiske kulturbyen Ravello tok vi oss tid til en spasertur rundt i byen, blant gamle hus og innom en liten park. Utsikten der ovenfra er dessuten like upåklagelig som ellers langs Amalifikysten.

Etter Amalfikysten tok vi over fjellet mot dalen mellom Salerno og Napoli, hvor vi fikk en flott utsyn mot vulkanen Vesuv. Så la vi i vei nordover mot Roma og hotell Regina Margherita. På kvelden avla vi Trevi-fontenen inne i Roma en visitt.

På andre dag i Roma måtte vi naturligvis til Vatikanmuseene og Det Sixtinske Kapell. Det var enkelt med metro noen stasjoner fra Termini. Vi kom sent på dagen, og tidlig i sesongen, så vi slapp kø. Dessuten hadde vi kjøpt billetten på nettet noen timer før. Museet inneholder uhorvelige mengder gamle kunstverk, inkludert de store mestrene, som f.eks Michelangelo. Men ingen ting kan måle seg med freskene i Capella Sistina. De er til å besvime av, på grunn av skjønnheten og den overveldende detaljrikdommen man knapt tør ane.

Etter at vi noe fortumlet kom ut av kapellet gikk vi så rundt murene til den enorme, imponerende og berømte Petersplassen. Senere fant vi frem til den såkalte Spansketrappen. Man kan liksom ikke ha vært i Roma uten å ha fått med seg den også.

Siste hele dag i Roma brukte vi på Colosseum og Palatinerhøyden, med mer. Det arkelogiske området midt i Roma er enormt, men mye av det lavereliggende er temmelig medtatt og forsøksvis restaurert. Restene av byggestenene, også enorme søyler, ligger lagret ute. Nøye katalogisert ned til hver minste bit, fikk vi høre. Men det hører også med at svært mye av byggematerialet nå befinner seg i kirker og andre bygninger rundt om i Roma, trolig hentet ut for hundrevis av år siden.

Siste dag skilte vi lag, i og med at den yngste skulle reise med fly til sin pappa i Spania. Vi to gjenværende på biltur satte så kursen mot Kroatia og Istria. Turen gikk over Apeninnene, forbi Venezia og helt til Trieste. Derfra sydover gjennom Slovenia og til Novigrad på kysten av Istria (Kroatia). Hotell Sveti Benedikt. Den turen tok vel 8 timer, og vi var ikke fremme før etter kl 22. Men mat var det å få, også for sent ankomne gjester.

Første dag på Istria brukte vi i Porec, samt til å slikke litt sol og bade i Adriaterhavet. Andre dag dro vi til den gamle by Rovinj.

Andre kvelden fikk vi forresten servert et helt uforglemmelig, herlig måltid på hotell Sveti Benedikt i Dejla. Beretningen om måltidet, med bilder, finner du HER.

Tredje hele dag på Istria brukte vi for det meste i innlandet, før vi dro tilbake til kysten for å nyte Adriaterhavet igjen. Første by lå på toppen av et lite fjell, midt i en enorm dal, og het Motovun. Den er kjent for sine kunsthåndverkere og for sin fantastiske beliggenhet. Utsikten derfra kunne man nyte i timevis.

Etter imponerende Motovun kjørte vi noen kilometer nordover dalen, så på en grusvei opp fjellsiden til bittelille Grosjnan, også berømt for kunståndverk og gallerier. Sjarmen der var endeløs. Man blir blid av slike steder, et sted med gamle hus, i en utkant, som vel uten at kunstnerne, herunder musikere, hadde oppdaget den, ville ha vært forlatt.

Sist fredag ved 12-tiden satte vi så kursen nordover igjen. Turen gikk da med bilen tilbake til Slovenia, forbi hovedstaden Ljubljana og opp til Karavankene og Karavankentunnelen mot Villach i Østerrike. Siden Slovenia er EU-land ser man knapt noe til grensene, med unntak av inn til Kroatia, hvor det var passkontroll. Kroatia har søkt, men er ennå ikke medlem. Turen gikk altså videre over Tauern-alpene, forbi Salzburg og inn i Tyskland, forbi München, Nürnberg, Hannover, gjennom Danmark og Sverige. I alt tok det ca 26 timer, siden vi tok det meget med ro.

Alle bildene fra turen finner du dessuten HER.

Og Ingebjørgs fortelling om samme tur HER.