Høyres dag

Først vil jeg ønske Høyre tillykke med landsmøtet som åpner i dag.

Det har blitt mye fokus på Høyres lave oppslutning på meningsmålingene. Nettavisen har spurt en rekke kjentfolk om de har et godt råd til Høyre i denne situasjonen.

Her er noen av svarene jeg synes er interessante, med mine kommentarer:

Thomas Hylland Eriksen:

– Høyre kunne rendyrke sin liberalitet og bli minoritetenes parti!

Høyre bør ikke kaste ut sin konservatisme, men Høyre kan godt tydeliggjøre sine liberale verdier og sitt syn på individualitet. Høyre ønsker ikke gruppetenkning, i den forstand at mennesker skal betraktes ut fra hvilken minoritet de tilhører. For alle tilhører en eller annen minoritet, enten det er keivhendte eller trøndere. Men Høyre kan fronte at alle norske borgere skal ha like muligheter til livsutfoldelse, og at dette ikke begrenses til majoriteter. Men for Høyre blir det et poeng at ikke alle som tilhører en minoritet opplever ting på samme måte, vil gjøre de samme valg. Ved å være enkeltindividets forkjemper blir man samtidig også alle minoriteters forkjemper, uten at det trenger gå på bekostning av majoriteten.

Skulle det i dag være en minoritet som er diskriminert og som trenger løftes frem så vil jeg nevne funksjonshemmede. Det er noe vi alle kan bli, for kortere tid eller resten av livet. Det er noe man ikke har valgt og som man heller ikke kan velge bort. Funksjonshemmede møter både mye uforstand og en rekke hindringer på grunn av mangel på universell utforming. Jeg vil håpe tiåret 2010-2020 kan bli det tiåret funksjonshemmede endelig vinner frem med krav om universell utforming av samfunnet, både det offentlige og i arbeidslivet.

En glimrende Høyre-sak.

Elin Ørjasæter:

– De er nødt til å gjennomgå en katarsis i forhold til Frp. Høyre må venne seg til sin fæle storebror. De må akseptere at Høyre er lillebror, dog en meget intelligent og fornuftig lillebror.

Det siste likte jeg. Intelligent og fornuftig lillebror, når man likevel må avfinne seg med at man er lillebror. Ja, Høyre er nok altfor vant til å være tyngdepunktet på borgerlig side. FrP har blitt irriterende arrogant, frekt, egenrådig og altfor frittalende. Og stjeler en del gode Høyre-saker. Men Høyre kan bli frekkere, og tydeligere der hvor Høyre har et noe annet ståsted enn FrP, uten dermed å gå i krig med FrP. Høyre må innse, slik situasjonen er, at den sannsynligvis sikreste måten å få gjennomført Høyres saker vil være å danne en allianse med FrP, en allianse der Høyre har klare krav. Og ved å flagge de saksområder der man er enig med FrP, så tydeliggjør man overfor FrPs sympatisører at også Høyre er et alternativ for mange av dem, men et mer intelligent alternativ.

Carsten O. Five:

# Endre landbrukspolitikken. Senk matvareprisene og gi heller direktestøtte til bøndene over statsbudsjettet.
# Bygge opp et privat helsetilbud i tillegg til det offentlige.
# Fjerne fylkeskommunene. 100 primærkommuner er mer enn nok – det vil gi bedre tilbud til innbyggerne.

Tiltredes!

Lars Fr. H. Svendsen:

– Kort sagt: Hvis noen kunne våge å mene noe, dvs. tenke en ny tanke og innta et og annet kontroversielt standpunkt, må det nesten med nødvendighet gå bedre for partiet enn hva det gjør nå.

Det er nok et problem at Høyre stort sett er Høyre, og antar at folk vet hva Høyre står for. Høyre mener som Høyre alltid har gjort. Man må ta ledelsen i opposisjonen. Noen spede forsøk er gjort, men det virker ikke alltid som om hele partiet er med. Som om Høyre ikke alltid våger si klart fra. Høyre er trolig overdrevent ansvarlig, og har vært for hensynsfull overfor de mulige samarbeidspartnere Venstre og KrF. Men de vil jo ikke samarbeide med Høyre om Høyre vil samarbeide med FrP. Så da får Høyre velge dem bort, distansere seg, rendyrke seg. Og bli litt sintere.

Erling Fossen:

– Høyre har ordførerne i de aller fleste store byene i Norge, og her styrer de med stor selvtillit. Både Frp, Ap og Sp har like stor eller større troverdighet enn Høyre på samferdselspolitikk i distriktene, men Høyre er uovertrufne når det gjelder å styre byer. Her slår de Ap glatt.

– Den vanlige byborger er både opptatt av mangfold, mener at etniske minoriteter er mer til gavn enn plage, heier på EU og er generelt mer liberale enn nordmenn flest. Vei-Høyre må dø. Leve By-Høyre.

Det er ingen grunn til at Høyre skulle slutte å påpeke at landet trenger bedre veier, men ellers er det et godt poeng at Høyre styrer byer med stor troverdighet. Igjen dette med minoriteter. Høyre kan bli tydeligere på at alle skal få velge hvem de vil være, hva de vil gjøre, ikke presses inn i grupper, ei heller minoriteter. Ikke alle som tilhører en minoritet ønsker å bli for sterkt identifisert med den. Man må altså slutte med grupper av ditt og datt, men tenke individuelt, med respekt for andres valg, at det er plass til ulikhet og mangfold. Her er FrP dårlig, for å si det mildt, men mangfoldstanken er ikke i motstrid til FrPs program. Altså har Høyre her en solid nisje, som liberalt og klokt parti, og hvor FrP kommer til kort.

Filip Rygg:

– Gjenreis det konservative Høyre. Norge har ikke lenger et konservativt borgerlig parti. Hvis ikke Høyre gjør det så har KrF en nisje til som vil gi oss større oppslutning.

Høyre er verdikonservativt, som så mange egentlig, men det varierer hvilke typer av verdier man vil bevare. Men jeg vil ikke at Høyre skal bli et kristenkonservativt parti. Det holder med ett KrF, og KrF taper terreng. Og den litt redde konservatismen, de som synes at ting endrer seg for fort, er ikke mye å satse på. Men Høyre er opptatt av en del barne- og familieverdier, en tradisjonelt konservativ sak. Jeg tror på å sette barn i fokus, men man trenger ikke forherlige tradisjonelle verdier for mye. Familien er i endring. Trygge oppvekstmiljøer er derimot en god sak.

Høyre kan med fordel gå kraftigere i rette med en del type kriminalitet, styrke både håndhevelse av straffeloven og rettssystemet. Lov og orden trenger kanskje en renessanse. Kanskje trenger vi å flytte fokus vekk fra fartsbøter, trusler om oppløsning av selskaper på grunn av for få kvinner i styret osv. og over på viktigere saker, virkelig kriminalitet. Polititet må sikres ressurser til å få bukt med gjenger og mafiavirksomhet. Da nytter det ikke med utdatert IT-utstyr, for liten etterforskningskapasitet og generell underbemanning. Og politiet må stå parat når folk vil anmelde lovbrudd. Folk er i ferd med å miste tilliten til at politiet kan trygge lovlig virksomhet.

Men Høyre bør også sette grenser slik at personvernet ikke krenkes. Denne grenseoppdragingen er vanskelig, og her kreves større prinsippfasthet og forklaring på hvorfor grensen bør gå der og ikke der. Privatlivets fred er en gammel dyd, og Høyre kan være mye tydligere på at partiet vil forsvare den som en kjerneverdi.