Noen ganger er toget raskest

Det var en gang i 1989. Jeg var utsendt på kurs til Grenoble i Frankrike, i «jobbsammenheng» som det heter. Turen var planlagt med fly fra Fornebu til Paris CDG, derfra videre til Lyon. Vi var ca 20 personer videre fra Paris, fra ulike deler av Nord-Europa. Fra Lyon var det satt opp buss til Grenoble. Etter tre dagers kurs var det lagt inn helg i Paris av den enkle grunn å spare på flyreisen. Tur/retur-flyreiser med overnatting lørdag til søndag var mye billigere enn andre flyreiser. Nesten alle flyreiser den gang ble kjøpt tur/retur.

Retur: Avreisen med buss fra Grenoble var fastsatt til ca kl 13 siste dag, for å rekke flyet halvannen time senere. Det var innlagt lunsj på jernbanestasjonen, hvorfra denne innleide bussen også hadde sin avgang. Selv hadde jeg gjort noen undersøkelser angående togtider, samt billettkjøp, og midt i lunsjen, eller rettere, helt mot slutten av lunsjen, sa jeg plutselig takk for meg til alle ved bordet, og vi sees i Paris, og gikk.

Jeg fikk en del måpende blikk, dernest spørsmål om hvordan jeg hadde tenkt komme meg til Paris, eller hjem, om jeg ikke hadde tenkt bli med bussen og flyet. – Tar toget, sa jeg, og mange smilte overbærende. At jeg jeg ville kaste bort hele kvelden med en sånn lang togreise, tenkte de vel. Og flybilletten var jo betalt!

Jeg dro ned i hallen og ut til sporet, der toget var klart til avgang. Det var en TGV med destinasjon Paris. Jeg fant min plass og toget satte i vei. Lydløst, vibrasjonsløst og behagelig. Etter en halv time var vi ved Lyon og toget satte opp farten til 270 km/t. Eksakt to timer, og et par glass vin i baren, senere ankom det, og jeg, Gare de Lyon i Paris. Jeg fant derfra raskt riktig metroen til hotellet et stykke ute forbi Latinerkvarteret, og var der på noen få minutter. Etter å ha satt bagasjen på rommet dro jeg tilbake med metroen til Les Halles for å shoppe litt og se på storbylivet.

En ca halvannen time senere var jeg tilbake på hotellet. Jeg så straks at en buss var ankommet, med mitt reisefølge på vei inn for innsjekking. Vel inne i lobbyen dro straks flere kjensel på meg og hilste overbærende

– Nååå, der kommer jo du også! Så rakst det gikk, da! Var det så greit med toget, altså?

– Det var greit og kjapt, men jeg kom altså hit for halvannen time siden, har bagasjen på rommet og kommer nå fra en ganske behagelig handletur nede i sentrum. Har altså vært her en god stund, jeg. Hvor har dere vært nå da?

Da ble det stille, lenge, meget lenge. Men hele kvelden var det samtaleemne over adskillige glass drikke. -Tøft! – For et stunt!

Her hjemme var dobbeltsporet mellom Ski og Moss fortsatt under bygging, og Gardermoen og Flytoget ikke engang påtenkt.

Den 512 km lange reisen mellom Lyon og Paris i 1989 representerer den dag i dag den mest behagelig togturen jeg noen gang har hatt. Alle TGV kjører i dag med toppfart på minst 300 km/t. Det betyr Oslo-Trondheim eller Oslo-Bergen på under 2 timer. TGV ble utviklet på 70-tallet og satt i drift i 1981.

Noen ganger er toget raskere en fly.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted