Min mor, Synnøve Sparhell, døde i natt mellom kl 4 og 5.
De siste femti årene bodde hun på Manglerud i Oslo, der hun var gift med min far og i 1958-60 fikk to barn, nemlig meg og min søster. De siste par årene bodde hun på Langerud Sykehjem. Hun var svært livsglad, hadde enormt med humor og hadde en smittende latter, spesielt i de siste årene som ganske dement, og til siste dag og helt til kveld og leggetid. Sist natt sovnet hun så stille inn, helt uten forvarsel. Ikke alle er forunt å dø så lykkelig, positiv og fornøyd med alt, uten egentlig lidelse.
Jeg er min mor evig takknemlig, naturligvis. Et fantastisk menneske, en gledesspreder av de store.
Fred over hennes minne.
Kommentarer
5 kommentarer til “Sovnet stille inn”
Kondolerer Knut.
Klem
Jeg vet ikke om det er slik at en gang svigermor, alltid svigermor. Hun er i hvertfall den eneste jeg har hatt.
Og hun var både blid, søt og litt rar, og det er nå fint med de gode minnene.
Alle gamle mennesker går på et tidspunkt ut av tiden, det vet vi jo, .. men det er vemodig for oss som merker tomrommet.
Take care!
klem
Tillat meg å kondolere. Hilsen en med-blogger.
Kondolerer!
Sänder en stor kram från Afrika!