Det er knapt den norske musiker jeg setter høyere enn Gabriel Fliflet.
Minnene fra Sildajazz i Haugesund 1991 (1992?) er sterke. Det var et lite lokale. Det var såvidt jeg kom inn. Sitteplasser fantes ikke ledige, naturligvis. De var alt i gang. Jeg ante ikke hva jeg gikk på for konsert. Jeg var nysgjerrig. Jeg ville høre «Fliflet/Hamre«, hva nå enn det skulle bety. Jeg kom inn i det trange lokalet og gikk rett mot scenen. Det var en kvadratmeter plass på gulvet like foran. Jeg satte meg loddrett ned. Ingen andre satt på gulvet, men jeg satt. Jeg ville høre, jeg ville se, jeg ville oppleve.
Så dem igjen på Vossajazz året etter. Husker det var litt klabb og babb foran døra før vi slapp inn, jeg først og fikk kremplassen i det lille kjellerlokalet. Så levde jeg ennå et år.
Det jeg da fikk oppleve av Gabriel Fliflet på trekkspill og Ole Hamre på trommer har jeg aldri glemt. Nå kommer de til Parkteatret under Oslo Jazzfestival, den 19. august. Der er jeg.