Thailand

Vi har vært et par uker i Thailand, i år som i fjor på denne tiden. Vi, kjæresten og jeg.

Det er klart det frister å reise fra snø og kulde, eller slaps, her hjemme til 30 garanterte grader, krystallklart og blått lunkent havvann og en grønn storslått tropisk natur. Jeg siterer utdrag fra noe jeg skrev tidligere:

Thailand betyr thai-folkets land. Thaiene kom til Thailand fra Kina på 1200-tallet og grunnla et kongedømme. Senere endringer, men de holdt stand mot britisk kolonialisme på 1500-tallet og utover. Likevel klart britisk-vennlig da og til nå. Vestlig påvirket i stor grad, og engelsk språk har sin plass, pluss litt fransk (franskmenn var i Vietnam).

Thailand har vekslet mellom et formelt demokratisk valgt styresett og militært innsatt styre (kupp, senest i 2006). De fleste omveltninger er meget fredelige. Stadige beskyldninger om korrupsjon på ministernivå.

Thailand har 4-5 landsdeler og 76 provinser (provins=changwat). Disse er igjen inndelt i distrikter og underdistrikter (små kommuner). Fire geografiske hoved(lands)deler:

1. Fjell i nord
2. Platå i (nord)øst (mot Laos og Kambodsja)
3. Slette i midten rundt Bangkok
4. Malaya-halvøya i sør (provinsene Phuket, Phang Nga, Krabi m.fl, kupert med kalksteinsklipper, som er eldgammel havbunn)

Hele 80% av befolkningen bor på landet (!). Byene er relativt små, meste handelssteder med heller sparsomme boligområder. På landet bor de langs enhver vei, overalt. Landbruk av ulike slag er viktigste næringsvei, spesilt ris, frukt, grønnsaker, krydder og gummi. Det er ca 66 millioner innbyggere. Bangkok er stor, med meget få andre større byer. Krabi by er f.eks ikke større enn Fredrikstad.

Nesten alle (95%) er buddhister, men streber ikke etter nirvana, som andre buddhister. «Det anses for spesielt meritterende i den forbindelse å gi mat og annen hjelp til munker. Munkevesenet nyter stor anseelse og respekt i det thailandske samfunnet, og enhver from, mannlig buddhist bør på et eller annet tidspunkt å prøve å leve som munk. Det er det ikke mange som gjør, men alle offentlige ansatte menn har rett til å reise bort og leve som munk i tre måneder, uten å miste inntektskilden sin. Alle større byer og bysamfunn har et wat, en kombinasjon av et kloster og et tempel, som mye av det offentlige livet er konsentrert om.» (fra Wikipedia).

Kong Rama den 9. (Bhumibol Adulyadej) har vært regent/statsoverhode siden 1946. Kongen er hellig, og persondyrkes noen offisielt, men omtales normalt som en person (ikke guddommelig).

Myndighetene har prioritert utdannelse høyt de siste tiårene, og nesten alle barn over seks år går på skole. 4,3% av statsbudsjettet brukes på utdanning. Alle barn skal gå på skole i ni år, og det er gratis. Deretter fortsetter ca. halvparten med videregående utdanning, som varer over tre år. En femtedel av disse går igjen videre ved et av de 20 statslige eller de 26 private universitetene og høyskolene i Thailand. Også de private skolene er under statlig kontroll. Landets eldste universitet, Chulalongkorn, ligger i Bangkok og ble grunnlagt i 1917.

Nasjonalsporten er thai-boksing, en «noble art of self defense»-sport.

Thailand har et *meget* rikt dyre- og planteliv, med blant annet omkring 10 000 plantearter og over 900 fuglearter. Tidligere var landet helt dekket av tropiske skoger, og teak-trevirke fra Thailand er velkjent.

Nord og øst ligger mot Thailandbukta, mens sydvest ligger mot det ekstremt naturflotte og varme Andamanhavet, en utløper av det Bengalbukten (øst for India, syd for BanglaDesh og Burma/Myanmar, delvis innenfor/nordøst for Nord-Sumatra, Aceh, med det nordlige øybeltet).

Thaiene er generelt veldig blide, konfliktsky, høflige, gjestfrie og imøtekommende. Ofte rørende naive og nysgjerrige. Smiler og hilser ærbødig på sin spesielle måte med hendene mot hverandre foran ansiktet og et lite bukk. Små, slanke, ofte meget pene/yndige. Lett å bli glad i, kan man si. Ellers er de jo som folk flest …

Spesielt unge thai-kvinner er vel kjent for sin penhet, med sin slanke kropp og kullsvarte hår, ofte langt. Men de virker ikke underdanige eller uselvstendige, tvert om. Mange kvinner driver/leder butikk/business og har trolig samme lønn som mennene i jobb. Eldre kvinner virker meget erfarne og stolte. Mennene er kanskje litt daffe i sin aminnelighet, men de beste er særdeles sjarmerende og oppmerksomme, «fine fyrer».

Man har respekt for det private, og thaiene er ganske bluferdige uten å overdrive. Man er kledd, gjerne trangt, sjelden i «kjortel» utenom munkene, aldri tildekket med skaut som muslimer. Kvinner bruker mest bukser, ikke skjørt/kjole.

Det er en offentlig moral og sedvane, men ikke veldig streng, og det er imponerende stor toleranse. Aldri sett en irritert thai, enn si sint. Slike utbrudd er meget flaut, visstnok.

Men ikke ta «ja » for positiv bekreftelse på verken forstått eller alt ok. De svarer nesten alltid ja, og betyr alt fra ja til jasså eller «hvafornoe?». «No» hører du aldri, bare «sorry».

De fleste kan forstå og snakke thai-engelsk. Det er uten R-lyd og ofte utren S-lyd. «Flied lice», «changwat Klabee» (distrikt Krabi), «god molning», «dis vely tlong» (this very strong).

Ikke si: «I want two large bottles of water, please».
Heller: «Please. Water. Bottles. Big. Two.» Først da forstår de alt.

Det kan ikke sies for tydelig at: Det er ikke å overdrive at 15-20 minutter direkte sol på blek, ubeskyttet hud, på stranda/ved sjøen i tiden 11-14 kan føre til kraftig solforbrenning. Særlig i årstiden mellom vintersolhverv og jevndøgn (senhøst/vinter/tidligvår), da solen står meget høyt. Utsatte deler er de som vender oppover, øvre ører, nese, panne, skuldre, føtter. Man kan ikke bli for forsiktig der. Smør deg før du går ut på disse stedene. Gårsdagens solbrenthet i 30 grader varme, med stekende sol, betyr som regel at man absolutt ikke orker være ute, og man har feber og skjelvinger (hakker tenner) om kvelden. Samt vondt, det svir, senere flasser. Jada, alle vet dette, men nesten alle nordboere blir solbrente en av de føerste dagene, tross forsiktighet. Brun blir du først de tre-fire siste dagene.

Fra full, men lav sol ca kl 18:10 til det er helt mørkt tar bare 30 minutter! Nesten som å skru av det enorme lyset med en bryter.

Regn med, godta, innse, trøtthet og slitenhet de to første dagene, delvis på grunn av jet-lag, varme og kvelende fuktighet. Du får garantert klimasjokk der når du kommer frem, tro meg. Det er ikke noe man bare kan ignorere. Ta det rolig i starten, for du blir litt akklimatisert etterhvert. Jeg ble sliten av å puste og bare å sette det ene beinet foran det andre, i starten (trapp, for et pes!). På slutten besteg jeg en fjelltopp så svetten sprutet og rant i strie strømmer, men da uten veldig mye ubehag. Spesielt ikke når det var halvkaldt badevann i sikte …

Trafikken er farlig, og det eneste som er virkelig farlig. Husk se deg først til HØYRE, siden det er venstrekjøring.

Lite insekter, men noen knott/mygg om kvelden og natta. Ingen farlige dyr, heller ikke i vannet (ikke maneter heller). Rotter forekommer i byene og loddrett klatrende, små firfirsler er meget vanlig om kvelden.

Vi var på cruisebåt-tur til Phi Phi-øyene og på en longtailbåt-tur til like naturskjønne, men betydelig mindre Koh Hong. Vi var på morgenmarkedet i Krabi, med utallige grønnsaker og frukter jeg aldri hadde sett før, med intens duft av hundrevis av krydderier, besøkte et tempel, ga munkene mat og fikk anerkjennelse for det, besøkte en skole og hilste på elevene, fikk omvisning på en privat gummiplantasje og plantet en mangrove-tre for å ta vare på skogen ved elva.

Og vi var fire ganger på fantastiske Hat Phra Nang (grottestranden), noen minutter mot syd med longtailbåt fra Ao Nang. Dette er den mest naturskjønne stranden jeg har vært på, der den ligger innrammet mellom to enorme klippefjell, palmejungel bakenfor, og en stor klippe midt utenfor. Klippen består av kalkstein, gammel havbunn, meget godt erodert av havet, så erodert at de er mye smalere ved havflaten enn lenger opp. Og dermed har tildels enorme overheng og grotter/huler. Litt av et syn. Sanden er hvit og i mengder. Vannet merkes nesten ikke når man vasser ut i det, ikke annet enn at det demper solsteken noe.

Og vi har leid lett motorsykkel og reist på tur, badet i varme og litt kaldere kilder i jungelen. Og besteget en fjelltopp mens svetten rant i strie strømmer, før et avsluttende bad i kjølig elvekulp.

Og sist, men ikke minst har vi spist godt, og mer en godt, den nydeligste mat som lages på kloden. Med Singha til, selvfølgelig (prima Thai lagerøl).

Det for holde med «fin tur»-beskrivelse, for ikke å trøtte mine eventuelle lesere.

Jeg hater egentlig lange flyturer, men disse turene til Thailand tåler jeg stadig bedre.

Til slutt vil jeg gi min varmeste anbefaling til «norske» Krabi-Spesialisten i Ao Nang, og deres turer, inkludert daglig leder Ingeborg Fallet Kristensen. Deres utflukter er de beste du kan få, spesielt de som tar deg med på autentiske thailandske kulturelle opplevelser.

Ta av deg sandalene på stranden, vasse ut til longtailbåten og ombord. Sett deg. Hør motoren starte opp og bringe båten i passe fart mot din favorittstrand, mens vinden tørker svetten av deg. Gå i land på hvit sand, finn deg en plass og løp ut i vannet. Bli til du er passe avkjølt og føler deg vel. Tasse i land og ta i mot en iskald øl, mot noen bath. Legg deg ned noen minutter mens du nyter naturen og ølet. Gjenta, gjenta inntil du er sulten og still deg i kø for en porsjon nylaget stekt ris med kyllling og løk, iskald med mango-slush til. Svøm en tur ut til øya. Nyt livet. Nei, bare nyt og la livet ligge brakk for en stund. Grip kjæresten i vannet og hold rundt ham/henne. Kjenn at nå kan du ikke ha det bedre, at kan du oppleve dette så trenger du ikke mer. Bevilg deg og dere en ny kald øl og skål i varmen, om det er i solsteiken eller skyggen.

Etter 14 dager er du normalt klar for turen hjem til snø og slaps. Emigrerer ikke, tar bare en time-out.