Asperger-thriller

«Hollow Talk» av den dansk/greske gruppen «Choir of Young Believers» er kjenningsmelodien i den uhyggelige dansk/svenske kriminalthrilleren «Broen|Bron».

Thrilleren er en TV-serie på 10 episoder og foregår like så mye i både Malmö og København, med Öresundsbron/Øresundsbroen som sentralt punkt og symbol. Det starter med et, nei to halve, kvinnelik som blir funnet midt på brua. De to politietterforskerne Martin Rohde (Kim Bodnia) fra København-politiet og Saga Norén (Sofia Helin) fra «Länskrim, Malmö» blir satt på saken. «Echoes start as a cross in you, Trembling noises that come to soon»

Det viser seg fort av vi ikke bare har med en seriemorder å gjøre, men en «SannhetsTerrorist» (ST) som begrunner sine mange og veloverveide drap rent politisk, som en slags moralsk pekefinger mot samfunnets behandling av visse «svake grupper». Assosiasjonene til en viss norsk terrorist, ABB, er skremmende nær, ut fra graden av hat, nitidig planlegging over mange år og perfeksjonismen i udådene. Men seriens manus ble skrevet av den svenske manus-mesteren Hans Rosenfeldt lenge før 22. juli 2011. Forskjellene fra ABBs massedrap er dog klare nok. Men man tenker fort i hvilken grad virkeligheten totalt kan overgå hva som ville ha blitt sett på som sannsynlig eller troverdig i ren fiksjon.

Et annet interessant aspekt er at denne «Saga Norén, Länskrim, Malmö» åpenbart har Aspergers syndrom. Det er enten en sykdom med en diagnose på den såkalt autistiske skala, eller mer som en lettere sosial funksjonshemming. Saga er i alle fall meget intelligent, noe vi får flere bevis på, men mangler samtidig enhver form for «sosial intelligens», om det måtte være en gangbar betegnelse.

Historien som fortelles griper meg, gleder meg og får frem både grøss og gru. Samtidig har den sine «cliffhanger»-spenningsmomenter. Det spesielt interessante er at etterforsker Saga Norén til tider er direkte usympatisk og på samme tid gir meg en inderlig sterk trang til å få møte henne, sett meg ned å prate med henne om følelser, nettopp fordi hun nettopp og tilsynelatende ikke har følelser. Skjuler hun dem forbannet godt eller har hun dem ikke? Er det mulig å være sånn av natur, eller er hun egentlig sterkt plaget? Hallo, altså! Det paradoksale er at man på sett og vis blir både fascinert av og veldig glad i denne Saga, enda det er den joviale, danske Martin som er den sjarmerende. Men hans sjarm bringer han også opp i alvorlig trøbbel.

Jeg vet ikke når NRK tør sende Broen|Bron (Brua?) etter sommerens fryktelige hendelser. Serien er kanskje for sterk, foreløpig. For oss som tar inn enten SVT1 eller DR1 spiller det liten rolle hva NRK måtte mene. Vi fryder oss, vi gruer oss og vi engasjerer oss. Dæven, for en krim!

Men mange i Norge har noe å glede seg til, kanskje til våren eller høsten 2012. Førsteklasses thriller, er det. Og for noen glimrende skuespillere! Dessuten har jeg vel et ikke så lite snev av denne asperger-saken selv. Jeg kjenner meg så pinlig igjen i Saga, gode Saga, selv om hun ikke har empati. Godhet, velvilje, effektivitet og intelligens krever ikke at man føler åpenbar direkte empati der og da. Man kan likevel være et høyst moralsk menneske, med stor sans for rettferdighet, samt med integritet, som Saga. Det gjør serien til noe helt spesielt for meg. Stor takk til Hans Rosenfeldt for dette originale og glitrende gode manuset.

Se siste episodene på NRK1

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted

One thought on “Asperger-thriller”

Det er stengt for kommentarer.