Å reise til Italia med egen bil

17. juli 2007 skrev jeg et innlegg her, med tittel «Italia med bil». Dette er en ny versjon av samme innlegg.

I alle årene siden min første virkelige langtur sydover i 2005 har jeg gjort liknende bilreiser.

Her er mine erfaringer og råd for en slik tur

  • Den som skal være sjåfør må få være sjåfør og kun det. Hun/han kan ikke samtidig være mor/far eller reiseleder for passasjerene.
  • Sjåføren skal være «kaptein» underveis og til enhver tid bestemme detaljene for hvordan turen gjennomføres. Har hun/han ikke den tilliten så glem turen eller finn en annen.
  • Sjåføren har ansvaret for både sikkerhet og fremdrift. Sjåføren skal ikke bare «kjøre bilen», altså holde ratt og gasspedal, hun/han skal ha den fulle kontroll og alene være ansvarlig. Sjåførjobben skal så vurderes ut fra hva om man kom frem i tide, uten uhell av noe slag herunder «nesten-uhell». Slikt skal ikke forkomme, ellers har sjåføren sviktet i sin oppgave.
  • Sjåføren skal starte topp motivert, frisk, herlig opplagt, komplett utsovet og i god form psykisk og fysisk. Alkohol de siste 20 timer før en tur må være bannlyst. Å sørge for en topp motivert sjåfør er en del av planleggingen. Sjåføren må ha lyst til å gjennomføre en slik langtur, eller la være.
  • Skriv ut et godt kart over byen du skal til, med angivelse av kjøreveien fra motorveien og inn til hotellet. Studer det nøye, slik at du kan det, og vet hvordan finne frem. Her kan sjåføren få hjelp av kartleser. Hotellet bør ha egen parkering.
  • Ved ankomst skal alt ligge til rette for raskt å finne frem til hotellet, og der skal være servering hvor man får hva man vil for komplett avslapning, hygge og samtale om turen i inntil et par timer. F.eks et par duggende kalde pils, eller en flaske kjølig chablis, til sjåføren og gjerne også til den voksne delen av reisefølget. Sjåføren skal da kunne forvente å bli tatt litt ekstra vare på etter en så lang og fin tur, og reisefølget skal ikke glemme at hele turen, veien og kjøringen sitter og surrer i hodet hennes/hans ganske lenge. Sjåføren må forvente litt honnør og anerkjennelse for prikkfri og fin tur, og man man gjerne gjennomgå den i litt detaljer som «terapi» og psykologisk «talk down» («debriefing»). En sjåfør som ikke får litt oppmerksomhet, anerkjennelse og respekt kan miste motivasjonen til neste tur, kanskje tilmed bli grinete. Sjåfør som kjører av ren plikt og forventning er ikke en god sjåfør. Kjøring er ikke en prestasjon, slikt man gir medalje for. Det er en utført jobb (sjåførjobb), og det er passasjerene som hennes/hans «arbeidsgivere» som bør anerkjenne den, altså når den ble godt utført.

Generelt om lange bilturer:

  • Lange bilturer er en øvelse i konsentrasjon over tid. Det er ikke gitt at alle har den evnen, selv om man er en utmerket sjåfør ellers. Før nattkjøring, som er mest effektivt, kreves at man ikke er bundet av «normal» døgnrytme i forhold til søvn og måltider.
  • Unngå, så langt råd er, pauser utenom stans på stasjon for fylling av drivstoff. For hver pause man tar øker behovet for å ta nye pauser mot slutten av turen, både ut fra forventning og ut fra at turen forlenges i tid. Stans er et nødvendig onde. Dette er nok litt «banning i kjerka», men jeg våger den påstanden ut fra den erfaring at pausene ofte tas for å unngå kjedsomhet. Sitter man på et fly ber man ikke om pause, men finner roen og noe som kan oppta oppmerksomheten.
  • Forbered hver stans grundig. Alt skal skje, og det mest mulig parallelt. Drivstoff skal fylles, alle skal ut, alle skal på toalettet enten man må eller ei, noen skal kjøpe noe å tygge på eller drikke, noen skal ta en røyk, noen skal strekke på beina, osv.
  • Ikke spis for mye, og for all del ikke drikk for mye. For røykere: Én røyk pr stans er nok. Røykingen avler bare mer røykebehov en halvtime senere. Drikk heller ikke under kjøringen, kun ved stans.
  • Sjåfør: Legg deg på et høyest mulig fartsnivå, eller i alle fall minst den som ligger i kjøreplanen. Det viktige er ikke å oppnå en høy maksimalfart over en kort strekning for å si «var oppe i hundre-og-ørten en stykke». Slik kortvarig toppfart betyr i praksis ikke noe, og du kan bare la det være, spesielt også fordi det fort kan innebære en unødig risiko. Det viktige for effektiv kjøring er å unngå saktekjøring, i alle fall over tid. Dette krever oppmerksomhet, oppmerksomhet og atter oppmerksomhet, siden sikkerhet selvfølgelig alltid kommer først. Hvis du glemmer straks å sette opp farten til det nivå du egentlig mener er riktig og trygt, så er du for sløv til å kalle deg en god sjåfør for en slik tur.
  • Overnatte? Unngå det. Det fører til at turen egentlig blir dobbelt så lang og slitsom, totalt sett. Sett heller av tid til å sove før og etter turen, spesielt for sjåføren, mens passasjeren da nytter tiden til annet. Ja, det betyr at selve reisen og «bieffektene», for sjåføren spesielt, totalt sett blir lengre og oppholdet (som våken) blir kortere en i teorien, men det er en del av «prisen» man må ta i betraktning. Overnatting gjør at man skal ha tid til utpakking, innsjekking, måltid, frokost, gjenpakking og forberedelser til ny tur, jfr. omtalen av pauser generelt.
  • Er det farlig med få stans/pauser? Nei, vil jeg hevde, men det må være helt opp til sjåføren. Sjåføren skal ikke spørre passasjerene om lov til å ta pause, og helst ikke omvendt heller. Er det det tvil om man klarer holde seg 100% våken må man straks stanse.
  • Hvis sjåføren blir trøtt skal hun/han stanse og sove uforstyrret i 15-20 minutter. Forstyrr da ikke sjåføren med spørsmål som «er du trøtt?» eller andre utidige, muntlige konstateringer, bare for å vise oppmerksomhet. Hun/han er akutt trøtt og vil for enhver pris beholde den trøttheten til hun/han har sovnet. Hold derfor fullstendig kjeft, og lat som ingen ting, inntil sjåføren har sovet sine sårt tiltrengte minutter!

Kjøre til Italia:

  • Betrakt Tyskland som en slags tunnel. Unngå dagtid, spesielt rushtiden rundt de store byene. De store byene er primært Hamburg, Berlin, Frankfurt og München. Der er det da garantert «stau» (kø) og du taper minst en time på det. «Tunnel» betyr at du bør «snike» deg gjennom Tyskland med størst mulig jevn fart, på nattestid, utnytte autobahns muligheter. Nattkjøring er helt fint, og rett og slett deilig når du har gode hovedlys og en lys våken sjåfør. Det meste av øvrig trafikk vil da være «LKW» (lastebiler/vogntog).
  • Start fra Oslo kl 15-17, eller som meg, fra Fredrikstad kl 16-18. Som sjåfør skal du da gjerne være lenge oppe natten før og sove til ca en time eller to før turen.
  • Kjør via Øresund (bru) og Rødby-Puttgarden. Ha pause og spis på ferja. Ikke velg ferja Helsingør-Helsingborg, da det tar 40-50 minutter ekstra.
  • Passér Hamburg på sen kveldstid, i alle fall etter kl 21, da trafikken har lagt seg noe.
  • Velg ikke din rute over Berlin og Øst-Tyskland. A7 fra Hamburg gjennom sentrale Tyskland har bedre standard, er raskere og du kan unngå de fleste storbyer.
  • Hold Autobahn A7 hele veien og ta for all del ikke av mot Nürnberg og München. Du risikerer da nemlig å havne rett i morgenrushet, og det er helt undødvendig. A7 går nemlig rett videre mot Tyrol i Østerrike, og det er dit du vil.
  • Ved grensen mot Østerrike kjører du mot Reutte, Fernpass og Innsbruck. Videre over Brenner. Dette er den mest snorrette rute du kan velge fra Hamburg mot Verona. Ved Verona har du hele Italia for dine føtter, unnskyld, dine hjul. Venezia til venstre, Milano og Torino til høyre, og Modena, Firenze og Roma rett frem.
  • Dere kan altså f.eks nå helt til Firenze etter bare 22 timer, trygt og fint, gitt at nevnte plan og råd følges.

I år blir vår avreise lørdag 21. juli ca kl 16, og første mål blir Verona, etter drøyt 20 timers netto kjøring, pluss frokostpause ca 1 time ved grensen til Østerrike (første hovedpause, med schnitzel, som alltid, Rødby-Puttgarden). Da er vi fremme søndag kl 13, kan sjekke inn på hotellet, ta et par øl og en god lur, før kveldens operaforestilling.

Senere blir det et gjensyn med Chianti og Lucolena.


Publisert

i

,

av

Stikkord:

Kommentarer

Ett kommentar til “Å reise til Italia med egen bil”

  1. Josefina avatar
    Josefina

    Dette var en meget god reiseplan, skal passe på å følge den planen på neste Italia-tur 🙂