Ny personidentifikasjon i Norge

Det norske fødselsnummeret utstedes av Skattedirektoratet og består som kjent av 11 siffer. Systemet ble innført i 1964. De første seks sifrene er rett og slett fødselsdatoen på formen DDMMÅÅ. I og med at årstallet er tosifret betyr en dato én av tre mulige datoene, på 1800-tallet, 1900-tallet eller 2000-tallet. De neste 5 sifrene er personnummeret. Det består av tre individsifre, et rent løpenummer for de datoene som datosifrene indikerer. De to siste sifrene er kontrollsifre for å kunne detektere feiltasting, f.eks ombytting av sifre.

Siden det er 1000 muligheter med tre sifre, og de skal deles på århundrene, er det i praksis kun ca 100 jentebarn/kvinner og 100 guttebarn/menn på hver fødselsdato. Fødselsnumre gjenbrukes ikke, selv lenge etter at en person er død. Derfor utløper dagens system i 2039. Fra 01.01.2040 blir det ikke mulig å tildele flere fødselsnumre. Det kan vi kalle F-dagen. Innen F-dagen inntreffer må et nytt system være på plass og i full funksjon, ellers går landet i stå.

I tillegg til fødselsnumre finnes det D-numre (midlertidig ID, spesielt for innvandrere), H-numre (akutte, interne hjelpenumre når kun fødselsdato er kjent) og FH-numre (felles, landsdekkene hjelpenumre). For D- og H-numre kan fødselsdatoen avledes, mens for FH-numre kan den ikke det. Alle tilleggssystemene har 11 sifre, tilpasset lengden på fødselsnummeret, siden det var enklest å implementere i eksisterende datasystemer.

Det skal utredes om et nytt system skal være informasjonsbærende eller ikke. Dagens system er høyst informasjonsbærende, fordi det forteller om fødselsdato, kjønn og eventuell foreløpig innvandrerstatus.

Som man skjønner er det ikke antall indvidsifre (løpenummerets lengde) som er problemet, men at siffer-rommet deles mellom ulike århundre. Får man en fødselsdato som i seg inneholder en fullstendig dato, så løser det seg elegant.

Hvis det ikke blir informasjonsbærende risikerer vi å måtte oppgi både nytt ID-nummer og fødselsdato. Det smarte med dagens system er at man automatisk har gitt fødselsdatoen når man oppgir nummeret. Kjønn synes jeg ikke skal være med. Det er til liten nytte, og det skaper problemer når noen bytter kjønn. Man kan argumenter for at «kjønn» i denne sammenhengen er det kjønn man ble født med, ikke nødvendigvis det man er/har, men da har det enda mindre nytte.

Vi er ca 5 millioner innbyggere, men voksende. Det er trolig svært lenge til vi når 9 eller 10 millioner, og ingen vet om man vil ha interesse av et slikt system når den tid kommer, om noen hundre år. Derfor kunne vi klare oss med 7 sifre.

Det skal også utredes bokstaver, slik som i kjennetegn for motorvogner.

Når jeg går inn for 8 sifre, pluss én kontrollbokstav, så er det blant annet fordi 8 sifre kan være enklere enn 7, siden vi ofte memorerer i siffergrupper på to sifre. Bare tenk på telefonnumre.

De «eldste» fødselsnumrene i Norge er fra 1854, fra ingen til noen meget få pr dag, stigende i antall mot 1900. Jeg antar at vi ønsker å konvertere også disse forlengst avdødes numre for å få et konsistent system. Da har vi følgende gode mulighet, mitt forslag:

  • 31.12.1853 settes til 00000 (epoch) og utgør de 5 første sifrene
  • For hver dag etter denne datoen økes tallet med 1
  • Systemet holder da teoretisk til år 2155, men i praksis mye lenger ved å la datoen «gå rundt» med ny «epoch» i 2155
  • De neste 3 sifrene blir et løpenummer som nå, men nå vil man ha hele 1000 ledige løpenumre pr dato, en nær femdobling ut fra dagens situasjon
  • Til slutt brukes en kontrollbokstav i intervallet A-Z

Systemet med et løpende tall for hver dag er avledet av den såkalte «Julianske dag». Ved å trekke fra et fast tall før man benytter det får man en modifisert eller redusert juliansk dag, med en ny «epoch», i vårt tilfelle ved inngangen til 1854.

For internasjonalt bruk antar jeg man kan bruke «NO-» foran, eller hva man kommer til ved internasjonale eller europeiske avtaler. Man har klart det for telefonnumre, med landsprefix, for domener med ccTLD (.no), så det klarer man sikkert finne ut av.

Det bør utredes å skille skatteetatens ID-nummer fra helsevesenets ID-nummer. Da kan man få to numre, hvert kan innledes med en bokstav, S for skatt/sosial (Nav) og H for helse. Det kan øke personvernet, ved å vanskeliggjøre kobling av skatte- og helsedata. Har man et prefiks vil det også åpne for andre tilsvarende oppbygde systemer for entydig personidentifikasjon uten kobling til verken skatt og sosiale ytelser på den ene siden og helse på den andre siden.

Teknisk:

Juliansk dato for 31.12.1853 er 2398219, som blir det tallet vi trekker fra beregnet juliansk dato, slik at denne dagen blir «dag 0» eller «epoch».
Mitt nye ID-nummer (f. 21.04.1958) blir trolig omtrent 38096291H eller NO-S38096291H (med lands- og skatteprefiks), etter mitt forslag.
Man kan godt utrede om kun nålevende («dalevende») mennesker skal få nytt nummer, og slik kan man sette «dag 0» til omkring 1910-1919, når dette innføres en gang i perioden 2021-2039.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted