Scene fra Peer Gynt Gålå 2014

Årets julegave

Jeg har egentlig sluttet gi «julegaver» i form av diverse mer eller mindre nyttige ting og «tang», gjenstander og «dingser», men gir mine nærmeste gjerne en gave i form av en opplevelse, noe man kan huske. Det kan være en reise, eller kanskje mer aktuelt, en kulturell opplevelse, f.eks musikk eller drama i form av konsert eller teater.

Hvorfor ikke gå til topps, finne det ultimate, finne den største dramatiske teateropplevelse som tenkes kan? Må man ikke da til London, New York, Sidney, Paris, Roma, selveste Verona eller kanskje Beijing? Ville ikke slike uforglemmelige oppsetninger helst skje med Alpene, Grand Canyon, den kinesiske mur, Himalaya eller ved Kilimanjaro som bakgrunn? Eller kanskje ved havet, ved en vulkan eller et korallrev? Foruten et topp drama, hva ville den ultimate bakgrunnen være, hvor i verden ville man finne det? Ikke lett å tenke ut.

Men jeg skal gi deg et tips, min kjære leser. Et rått tips om det ultimate, et drama i verdensklasse og en «setting» i en natur som er perfekt for det. I en natur som er verdensberømt og som valfartes til fra fra hele verden. Noe helt og holdet eksklusivt for de som kjenner hemmeligheten, «the event, the time and the place».

Det har seg altså slik at Norge har fostret en av verdens største dramatikere, nest etter Shakespeare da kanskje, og som het Henrik Ibsen. Hans mest oppsatte stykke heter «Peer Gynt». Det tar utgangspunkt i en familie av norsk bondestand i en fjellbygd på 1800-tallet, med mor «Åse». Den skildrer utflukter og reiser, både i norske fjell og ellers i verden, gjort av en arketypisk nordmann og bondesønn, dog denne, dette «eksemplaret», faktisk en sjarlatan og løgner blant oss, som rett og slett het Per, og, utenfor Norge, like kjent som «Sir Peter Jynt».

Aktuelt? «Ferbainna toill!» uttrykte senest i dag en norsk nordmann fra (Nord-)Norge om EUs nye direktiv om at kjøring i tunnel bør inngå i kjøreopplæringen for alle i Europa, herunder i Norge, vi som har tusen tunneler der ingen kommer unna alle. Mulig det, at det er idiotisk og tull, men det er veldig norsk å tenke sånn, ut fra sånne innspill. Ingen land gir mer i utviklingshjelp, vet vi. Ingen reiser mer med fly enn nordmenn, spesielt til utlandet. Nordmenn, vi vet best og vi har en enorm utferdstrang, gitt vår sterke valuta. Vi vil gjerne fortelle verden hva som er det rette, fornuftige og, ikke minst, mest menneskelige. Vi er rike og vi er gode, selvfølgelig. Ingen  skal komme her og komme her, dessuten. Og vi vet da hvordan verden ser ut og fungerer, nærmest overalt i den som vi har vært.

Her har Ibsen noe å si, over hundre år etter sin død. Ikke om innvandring eller integrering, da det ikke forekom noe særlig, men om nordmenn, det norske, det norskeste av alt, og om nordmenns oppførsel og holdning til egen, norsk natur, til det «utenlandske» og til fremmede kulturer, allerede i 1867! Noe tenkt og skrevet i 1867 er aktuelt i dag? Ja, bare prøv og bli berørt, noe pinlig berørt tilmed. Bare opplev Peer Gynt. Den som ikke føler seg truffet er i alle fall ikke norsk. Det er alltid aktuelt det Ibsen setter på spissen i Peer Gynt. Pinlig aktuelt for oss alle «innfødte», ekte nordmenn fra Norge.

Så hvordan oppleve dette verdensberømte, utrolige, geniale stykket av et drama på beste måte? Må man til Berlin, Oslo eller Las Vegas? Nei. Til Nordpolen, da, om sånne ting settes opp der?

Per Gynt GålåvannetSlett ikke. Du skal ikke lenger enn til Gålå ved Vinstra i Gudbrandsdalen, langs E6 fra Lillehammer og nordover. Gålå er ved Gålåvannet, litt oppi fjellheimen, med utsikt til både Jotunheimen og Rondane. Peer Gynt, det verdensberømte, aldri uaktuelle stykket av vår egen Henrik Ibsen, settes hver sommer opp der, i strandkanten, om kvelden, like før solnedgang. Prøv se det for deg! Det er den ultimate opplevelse av drama og kultur. Der, da, akkurat det stykket i sitt rette element, der det har sitt utgangspunkt. Vakrere «setting» finnes ikke! Mer nåtidsrelevant stykke teaterdrama finnes ikke, har aldri fantes og vil neppe finnes.

Så det er det du skal gi dine nærmeste i julegave og vite de aldri vil glemme den opplevelsen. Selv omkring ti år etter vil du kunne oppleve en spontan takk.

Pyntegjenstander jeg fikk til jul i fjor har jeg ikke peiling på fra hvem jeg fikk dem fra. Beklager, kjære dere. Men jeg fikk forestillingen «Peer Gynt på Gålå» i 50-årsgave i 2008, av en nær venn, er jeg ennå takknemlig for, og skriver gjerne om.

Videre lesning og billetter:

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted