Hyundai Ioniq

Ioniq — ny bil

Etter at min gamle Ford Focus har tatt kvelden har jeg nå kjøpt en Hyundai Ioniq plug-in hybrid.

Som min gamle bil har den 1,6 l motor, men denne har i tillegg en kraftig elektrisk motor (til sammen drøyt 140 HK).

Som min gamle bil er den en «hatchback», altså med bakluke som en forlengelse av taket.

Min gamle bil var mørkerød (metallic), mens denne er marineblå metallic.

Min gamle bil gikk på bensin alene, denne går på både bensin og strøm. Jeg har en elbil for småkjøring i lokalmiljøet og byen, og har en særdeles gjerrig bensinbil for lengre turer.

Den kan lades, både fra vanlig stikkontakt hjemme og fra ladestasjoner ute.

Den oppfører seg som alt fra svakt malende kattunge i bygatene til moderat brølende gepard på landeveien, ettersom jeg trykker på pedalen.

Jeg bruker drøyt 0,3 liter pr. 10 km på langtur, men nedpå 0 for korte turer med oppladet bil.

Bilen har helautomatisk girskifting, men litt ulik tradisjonelt automatgir, såkalt dobbeltkløtsj 6 trinn. Eller man kan skifte manuelt, om man vil. Jeg kjører normalt «ECO»-modus og automatisk, men kan lett velge sportsmodus.

Bilen har svært mange sikkerhetsfunksjoner og svært mange førerassisterende systemer. Den lærer meg kjøre både økonomisk og forsiktig. Jeg har kjørt bil i 40 år, men kjører utrolig nok nå en bil som lærer meg å kjøre bedre.

Ladbar (plugin) hybrid er det beste fra to verdener, den diesel/bensin-baserte med sine støy-, klima- og miljøutfordringer og den elektriske med sine rekkeviddeutfordringer.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted