«Den tause pasienten»

Dette er rent krimgull! «Den tause pasienten» ble allerede før jul kåret til en av årets beste bøker – og den hører til blant toppen av psykologiske thrillere.

Det er noe fascinerende med fortellinger som griper tak i en og holder en fast, i spennnig og nysgjerrighet, fra side én til siste side, selv om du først i aller siste kapittel forstår hva det var du leste om, hva det egentlig og faktisk handlet om.

Ikke det at man ikke hadde bange anelser underveis, at det var ting som var merkelig, rent ut ubegripelig, at ikke forfatterne tydeligvis eger igjen visse frempek, men likevel.

Alcia, den tause pasienten, på lukket psykiatrisk institusjon, dømt for brutalt drap på sin tilsynelatende elskede ektemann, hennes klippe i livet. Er hun skyldig eller ikke. En del som avdekkes tyder på et komplott, anet yder på at hun er. Men hvorfor? Var traumer fra barndommen medvirkende?

En terapeut interesserer seg for hennes tilfelle. Han også en merket mann, med sine egne indre demoner. Hva driver han til denne ytterst tålmodighetskrevende oppgaven det er å få tause Alicia til å snakke?

Ting blir ikke akkurat mer klart i løpet av lesingen, men mer og mer sprikende og ytterst merkelig. Makan til historie!

Men akkurat når du tror du ser, du aner … oj – å nei – så avsløres det som på samme tid er både komplett ubegripelig og begripelig på samme tid, brikkene faller på plass med såpass tydelighet … eller?

Dessuten: Hva er ondere enn drap? Jo, nå skal du høre om hvordan ødelegge liv, ikke bare ett.

Skal du bare lese én psykologisk thriller til «i livet» skal du lese denne. Særlig om du tenker at det ultimate sviket er utroskap, eller at det ultimate onde kommer fra sjalusi. For her er det med, pluss en ting vi ikke så ofte tenker på.  I gresk tragedie.

 

Kilde: Krimgull! Bokanmeldelse: Alex Michaelides: «Den tause pasienten»

Legg inn en kommentar