Forbrytelsen — etter aller siste episode

Sarah Lund, vår helt, hun som skulle bringe forbryteren for retten, skyter til slutt den egentlige forbryteren, Reinhardt, sittende i en bil, da hun skjønner han, tross bevis, ikke vil få sin straff, straks han implisitt innrømmer sin skyld overfor henne, og hun vet han er skyldig i minst ett drap, trolig flere. Helsike!

Javel, så var det som vanlig «butleren», skriver mange ironisk, nå etter siste episode, som om det var opplagt, og som om dette var en krim. Niels Reinhardt, aldrende personlig assistent for direktør Robert Zeuthen i Zeeland-konsernet (stort skipsrederi og offshore-rederi), voldtok og drepte 13 år gamle Louise Hjelby, på kysten av Jylland, i «den gamle sak» et par år før seriens nåtid.

Louise, som i utgangspunktet bodde sammen med sin mor, hadde ukjent far. Så døde moren. Ved hjelp av Zeelands Barnefond, bestyrt av Reinhardt, blir hun plassert hos fosterforeldre på Jylland. En dag under valgkampen for to år siden er Reinhardt i området for å ha møte med statsministerens sekretær. Han kjenner Louise, Louises daværende bosted og kjører rundt i området. Da han oppdager Louise på sin sykkel plukker han henne opp og legger sykkelen i bagasjerommet. Samme kveld blir Louise brutalt drept og dumpet i sjøen.

Men uheldigvis for Reinhardt, er han forfulgt av statsministerens sønn, som forøvrig er psykisk ustabil, trolig lettere paranoid og har fått mistanke om av Zeealand finansierer sin brors, statsministerens, parti og valgkamp, noe han reagerer på med avsky. Han tar blant annet et bilde av Reinhardt som plukker opp Louise. Louise blir så funnet av mannskapet på et av Zeelands skip.

Så starter en gigantisk «cover-up»-operasjon der det danske sikkerhetspolitiet (PET), statsministerens bror og valgkampleder, samt senere også en statsadvokat, er involvert. Louise skal da ha begått selvmord, og dessuten blitt funnet en annen dag enn faktisk var.

Men Louise har en far. Han er offshore-ansatt og får etterhvert mistanke om at sin datter ble drept. Hans første mistanke går til sjøfolkene fra Zeeland. Allerede i første episode blir disse drept. Hans andre mistanke går til Zeeland-konsernet, ved direktør Zeuthen. Derfor blir hans datter kidnappet allerede i andre episode.

Den egentlige hovedpersonen er likevel etterforsker Sarah Lund ved København-politiets drapsavsnitt. I første sesong etterforsket Lund drapet på skolejenta Nanna Birk Larsen. Først etter 20 episoder ble drapet oppklart, og underveis ble hennes kollega drept, noe hun tok ansvaret for. I løpet av saken mistet hun også sin kjæreste. Jobben kom foran alt.

I den andre sesongen ble hun grovt sviktet av sin kollega, som viste seg være morderen.

Sarah har problemer med privatlivet, spesielt relasjoner. Hun er ekstremt dedikert til å løse sakene hun får. Hun har en snart voksen sønn fra et tidligere forhold, som også gikk over styr. Sønnen har nå fått seg kjæreste og de venter barn. Han ser imidlertid ut til å ha arvet sin mors problemer med forhold, og trekker seg unna. Den kommende svigerdatteren flytter inn hos Sarah i påvente av at barnet, Sarahs barnebarn, skal fødes.

Robert Zeuthen, stadig opptatt han også, er skilt fra sin kone og mor til deres barn. Han har omsorgen, men må overlate det daglige samværet til en barnepasser. Moren har fått en ny samboer. Etter kidnappingen gjør de tidligere ektefellene felles sak i å bringe sin datter Emilie tilbake.

Både den korrupte statsadvokaten, som ga ordre om å kalle drapet på Louise «selvmord», patologen som, etter press, ga falsk rapport om sine funn på Louise, og den pressede politimannen som hadde ansvaret, blir drept tidlig i serien, dvs. sistnevnte tok livet av seg på cella etter å ha blitt avslørt.

Statsministerens sønn mistet livet da han flyktet fra PETs etterforskere, fra et skjulested der han oppbevarte bevisbildene fra både hvordan valgkampen ble finansiert og hvem som plukket opp Louise. Det var ikke et selvmord, men en ulykke i en jaget situasjon. PET rapporterte aldri dette. PET oppdaget også at det var en gutt som noterte bilnumre, og sånn kunne ha fått med seg hvem som var i området der Louise ble plukket opp. Der var også statsministerens bil notert, selv om det nok var hans sønn som kjørte den.

Mattias Borch, fra PET, blir satt til å samarbeide med Lund om å løse saken. Borch og Lund har hatt en flørt den gangen de gikk på Politiskolen sammen. Dette er en av utallige detaljer som skal vise seg å komplisere etterforskningen.

Statsministeren, som har et nært forhold til både Zeuthen og Zeeland, og er spesielt avhengig av at Zeeland ikke flagger ut danske arbeidsplasser, engasjerer seg sterkt i å finne Emilie. Opposisjonen rasler med sablene, det er valgkamp gjen, og utsiktene til en ny koalisjonsregjering er avhengig av en lykkelig løsning. Statsministerens forhold til lederen for et av de potensielle samarbeidspartiene kompliserer også, spesielt når hennes eksmann, ansatt i justisdepartementet, røper kompromitterende opplysninger som forsurer både forholdet og samarbeidet.

Statsministerens bror har dekket over omstendighetene omkring sin nevøs død, og hans bildebevis, angivelig fordi det kunne skade partiet.

Og sånn går episodene, og etterforskningen, helt til, den da endelig arresterte, kidnapperen tilbyr seg å vise hvor Emilie befinner seg, nemlig i en konteiner, i en fjord i Norge. Noe som siden viser seg være bare en bløff for å trekke ut tiden. Emilie ble funnet i det samme skipet de tre sjøfolkene ble funnet drept, fra første episode. Dette røpet kidnapperen på dødsleiet i en anonym fjord Norge, etter først å ha blitt skutt av PET-etterforsker og Lund-kollega Borch, igjen etter at Zeuthen, som hadde presset seg med på letingen, hadde gått til angrep på kidnapperen av sin datter, først med pistol, så med nevene.

Hodepinen for Lund var da et hennes hovedmistenkte, Reinhardt, som også var med til Norge, hadde alibi. Hennes sjef nektet å gjør noe mer på det grunnlaget, og ville lukke saken, siden Emilie var funnet i live. «Case closed», så absolutt. Lund tar imidlertid en telefon og avslører at hans alibi kan være falskt og oppkonstruert. Etter å ha konfrontert Reinhardt, nekter han ikke. Hun blir også overbevist om at han har begått flere drap.

I sin desperasjon skyter Lund Reinhardt!

Sarah, da, min helt, herregud, fortviler man. En like desperat, panikkartet fortvilet Borch det rabler for, som i løpet av serien har utviklet et kjærlighetsforhold til Lund, sender henne med det ventende taxiflyet til Reykjavik, og antyder at hun må forsvinne til et fjernt land. I mens ser vi at selv den dedikerte statsministeren tviler på om han skal gå til politiet med bildebeviset han har mot Reinhardt. Zeeland er tross alt viktig for partiet og regjeringen, valget ble vunnet, det blir en koalisjon, siden Emilie, det eneste som telte, lykkelig ble funnet i live, og alle er glade for det. Louises sak er igjen ansett uviktig. Hennes far er jo også død …

Sønnen til Sarah Lund, har gjennom mange episoder, anklaget sin mor for å ha sviktet, og gjør henne ansvarlig for sine egen mangel på å knytte seg til noen og for sin manglende ansvarsfølelse. Men til sist stiller han opp for sitt barn, like før fødselen. Han sender sin mor bilder av den nyfødte.

Lund, nå som drapskvinne, flyr fra sin endelig erkjente kjærlighet Borch, han også med et tvilsomt drap på samvittigheten, mot de ukjente og uvisse. Det er over, og den dystre musikken begynner atter en gang …

Den røde tråden er klart omsorgssvikt og svik i større sammenheng, for penger, makt og anseelse. Samt fasade. Et uhyre svart bilde av flere av de involverte personene, og Danmark.

Jeg har sett en mesterlig regissert ti-episoders thriller, aldri en troverdig, renhårig krim. Dette er underholdning, men du du verden for en underholdning og mesterlig godt håndverk i så måte, tross noen småfeil i klippingen og i kontinuiteten underveis, og de mange løse ender det nødvendigvis blir i et slikt konsept. Om vi ikke er helt tilfreds, så skal manusforfatter Søren Sveistrup i alle fall ha det, at han lykkes i holde oss klistret til skjermen, uke etter uke.

Det er mørkt i Danmark om høsten. Veldig mørkt.

Legg inn en kommentar