Kommune i motvind

En gruppe innbyggere i utkanten av Fredrikstad har gått til sak mot kommunen for å slippe det de mener er ulovlig ilagt eiendomsskatt. En enkelt huseier og innbygger har gått til sivilombudsmannen fått medhold i klage på at overtakstnemda for eiendomsskatt har nektet å begrunne at den valgte å holde seg til første og høyeste takst på en boligeiendom.

En annen enkelt innbygger var så misfornøyd med kommunens håndtering av sin ordning med brukerstyrt personlig assistanse, at hun «okkuperte» rådhuset ved at hun onsdag morgen troppet opp og erklærte å bli sittende der, i egen rullestol, inntil noen tok ansvar i en sak kommunen hadde rotet til.

Ordfører Ole Haabeth må nå tilbringe arbeidsdagene sine i tingretten, etter at 200 innbyggere på Skjæløy i Fredrikstad gikk til sak for å slippe eiendomsskatt. De 200 mener at Skjæløy så langtfra er bymesssig utbygget og at Fredrikstad har fattet et vedtak i strid med loven, i alle fall for 2006, da den gamle loven fortsatt gjelder.

Fredrikstad har også vært gjennom en opprivende takseringsrunde i forbindelse med denne eiendomsskatten. En innbygger klaget først til overtakstnemda, uten å få verken medhold eller fnugg av begrunnelse, og gikk så til sivilombudsmannen med klage på den manglende begrunnelsen. I går kom beskjeden fra sivilombudsmann Arne Fliflet: Saksbehandlingsfeil ikke å begrunne et takstvedtak. Begrunnelse er nødvendig for både forsvarlig forvaltning og for rettsikkerheten, slik at det kan være mulig å klage eller anke saklig.

Desperat aksjon i rådhuset

Stort ble presset mot kommunen også sist onsdag, da innbygger og arbeidsleder Kirsti Dahle rett og slett satte seg ned i rådhuset og tydelig erklærte at hun ikke ville flytte seg derfra før hun fikk en ansvarlig person i tale. Dahle har ordning med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), der assistentene hennes er kommunalt ansatte, og hun selv deres arbeidsleder. Lokale kommunale ledere i hennes egen bydel har i lengre tid sabotert hele brukerstyringen, gått bak hennes rygg og rett og slett gitt den ene etter den andre av assistentene permisjon. Dermed har ordningen Dahle er helt avhengig av raknet, og hun sittter tilbake maktesløs. Mandag i forrige uke sto hun nemlig igjen med null av fire fast ansatte, etter at også den siste assistenten var permittert, med kun få dagers varsel. Da hun så opplevde ikke engang å få svar på hvordan hun annonserer etter nye, og at den sentrale fagsjefen, etter en hel uke etter mottatt klage, og dermed satt med en slik prekær hastesak hengende over seg, tirsdag ga kjapt beskjed om at hun «ikke hadde hatt tid» til engang å snakke med den lokale virksomhetslederen, kokte det over for Dahle. Hun hadde klaget på liknende behandling før, og det var lovet bedring og nye rutiner, til ingen nytte, viste det seg.

Ble sykmeldt

Denne gangen ble situasjonen så alvorlig at hun måtte bli sykmeldt fra jobben på grunn av kommunens håndtering. Naturlig nok førte det til at arbeidsgiveren hennes ble fortvilet og ringte rådmannen for å be om en forklaring.

– Jeg er fullstendig av avhengig av assistanseordningen min, både for å kunne leve et normalt liv og ha en jobb. Jeg har i jobben daglig avtaler om å treffe andre mennesker, viktige ting er avhengig av min innsats og oppfølging, men uten trygghet for at jeg engang kommer opp om morgenen, går det jo ikke an å inneha et jobb, sa Dahle.

– Jeg er fratatt kontrollen over livet mitt. Dette handler om kommunens manglende respekt for andre mennesker, freste hun.

Lokal pressedekning

Med lokalpressen tilstede satt så rullestolbrukeren i vestibylen til omsorgsetaten og ventet – og ventet.

– Nå flytter jeg meg ikke før jeg får en avtale med en ansvarlig i kommunen, en avtale som kan gi meg trygghet for at jeg slipper slike opplevelser. Jeg forlanger nå at assistentene mine ikke lenger skal være kommunalt ansatte og bare skal kunne skaltes og valtes med bak min rygg, av arrogante eller ignorante kommunalbyråkrater, som ikke begriper seg på hva BPA er og skal være. 120 kommuner i landet lar sine BPA-brukere velge ordning, noe som kan innebære at et andelslag med kompetanse på assistanseordninger kommer inn i bildet som arbeidsgiver, sa en opphisset Dahle.

Timene gikk, og spenningen steg da arbeidsdagen og rådhusets åpningstid nærmet seg slutten. Ville for eksempel pleie- og omsorgssjef Grethe B. Hansen dukke opp? Siden hun visstnok var meget opptatt med lønnsforhandlinger med de ansatte, var det ikke lett å komme i kontakt med henne. Den ellers så opptatte Kirsti Dahle hadde imidlertid selv all verdens tid. Stadig nye pressefolk dukket opp og det ble etterhvert folksomt i vestibylen i fjerde etasje.

Endelig!

Da pleie- og omsorgssjefen endelig kom, var det begjært pause i lønnsforhandlingene. Et møte ble så arrangert i all hast på omsorgssjefens kontor. Da Dahle etterpå kom ut, var hun strålende fornøyd, uten at hun ville gå så mye i detaljer.

– Jeg har fått en beklagelse for behandlingen jeg har fått, fra høyeste hold, og fått en avtale jeg har stor tro på, sa Dahle, og la til at hun oppfattet at Grethe B. Hansen fullt ut tok ansvar.

Sjefenes ansvar

Den samme Grethe B. Hansen var nylig sterkt i pressens søkelys som ansvarlig etatssjef i forbindelse med «barnevernssaken», der en betrodd virksomhetsleder ble avskjediget for økonomisk samrøre.

Vanlige borgere i Fredrikstad forventer at de kommunale sjefene nå strammer opp den kommunale virksomheten innen egen etat, nedover i rekkene og utover i bydelene. Eksemplene på alt fra dyrking av middelmådighet, amatørmessige håndteringer og til ren og skjær ignoranse, er dessverre etter hvert mange.

Skrevet for Borgerjournalistene

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted