Kanskje er det feil at a-ha var Norges første musikalske supergruppe. Uten sammenlikning forøvrig, studerer man Aunt Marys historie får man klart et inntrykk av at de var vel så store utenfor Norge som i Norge.
Fredag ble det gjenhør og rockemusikalsk nostalgi med Aunt Mary i Fredrikstad. Merkelig nok var det tolkningen av Dovregubbens Hall (Grieg) som ga litt frysninger. «In the hall of the mountain king» utkom som side-2-spor på en singelplate i 1972. Den ble spilt i gjengen min, sammen med Titanic, Creedence, Deep Purple, Uriah Heep m.fl i de glade dager på begynnelsen av 70-tallet. Jeg var bare ca 14 år og «ta-da-da-do-dididi-da» satt som et skudd.
Mitt andre minne fra Aunt Mary var Ragnarock i Holmenkollen sommeren 1973. Rock, folkemusikk og bare pupper preget forøvrig denne Norges svar på Woodstock. Denne 15-åring hadde knapt sett en pupp, og knapt hørt slik musikk, blant 50 000 andre ungdommer. Og Procol Harum! Ikke rart rock ble vår religion, nærmest.
Aunt Mary hadde et skikkelig internasjonalt «sound», som norsk rockegruppe, allerede i 1969. Jeg vil vel hevde at dette må ha vært Norges beste band i perioden 1970-72.
Aunt Mary er Fredrikstads største musikalske eksportartikkel noensinne. At de var såpass store utenfor Norge ble jeg først klar over nå, etter konserten fredag og etter å ha søkt litt på bandets historie. De spilte faktisk på samme konserter som Deep Purple, Jethro Tull, Muddy Waters og Ten Years After.
I løpet av forestillingen «Goes down memory lane» fikk vi også en rekke anekdoter fra deres tid, både i Norge, Frankrike og Danmark, hvor de bodde og virket i flere år.
Bare det å se og høre disse «gutta», eller «gubbene» i aksjon, live 2006, er egentlig litt uvirkelig. Jan Groth fylte for eksempel 60 år i år. For en gubbe! For en historie innen norsk musikk som den mannen har vært en del av og bærer på! For en energi, for en rocker, på seksti! Han går jo Jagger og Richards en høy gang, spør du meg. Jeg mener, han er fra Greåker, da, sånn for å sette ham i perspektiv, når jeg måtte til å nevne Stones for å finne en sammenlikning her.
Gitaristen Bjørn Kristiansen trenger jeg vel knapt nevne? Kjenner du norsk rocks historie, så kjenner du ham, også om du ikke har et forhold til Aunt Mary. Den lange, tynne fyren lærte seg å spile gitar ved å eksperimentere med venstre tommel på strengene, noe han tilmed demonstrerte fredag. Han ble også kjent gjennom New Jordal Swingers.
Nå var dette kanskje ikke noen stor konsert i seg selv, litt langdryg kanskje, men minnerik og verdifull likevel, med mengder anekdoter. Jeg lærte også noe om norsk rocks historie og om hvordan et knippe Fredrikstad-gutter kunne oppnå internasjonal klasse så tidlig som i 1970.
Legendene lever, både Stones-gubbene og Aunt Mary-gubbene fra plankebyen. De var med på alt den gang, og de presterer ennå å skape trøkk og begeistre. Ok, vi var vel rundt de femti, de fleste tilstede, men forestillingen bør få enhver norsk rockemusikkhistorisk interessert til å stille, uansett alder.
Les gjerne Fredrikstad Blads artikler om begivenheten. Det er forresten ikke for sent å få med seg mimrekonserten, om man vil.