Journalistisk voldtekt

For journalister og redaktører er det tydeligvis bare å ta for seg av politiske luddere. De får finne seg i det når en redaktør bare må, etter flere lange, tørre uker uten å få sine svarte safter spredd, lette på trykket, bokstavelig talt. Nei, det dreiet seg ikke om et bilde der en ordfører er avbildet og avslørt som gateprostituert på hjørnet. Men det var nesten.


Fredriksstad Blad trykket i går et bilde som viser ordfører Eva Kristin Andersen (FrP) iført en hettegenser med logo og tekst som lyder «SUPPORT YOUR LOCAL FAT MEXICAN» (støtt din lokale tjukke meksikaner). For uinnvidde er «fat mexican» symbolet på den internasjonale motorsykkelklubben Bandidos, en klubb kjent for at mange medlemmer og ledere er dømt grov kriminalitet, både i Norge og andre land.

Vi vet at:

  • Fredrikstad er en av Bandidos bastioner i Norge
  • Tidligere ordfører Ole Håbeth (Ap) gikk i sin tid sterkt ut mot at Bandidos skulle få etablere seg i byen
  • Bandidos driver aktiv propaganda, promotering, omdømmebygging rundt seg selv
  • Politiske ledere er stadig utsatt for svertekampanjer fra motstandere
  • Nylig ble det kjent at en av FrPs nyvalgte bystyremedlemmer er tiltalt for oppbevaring og salg av store mengder dopingmidler

Undersøke saken

Man kan trygt si det er grunn til en viss skepsis når det fra en angivelig anonym kilde dukker opp en tvilsomt og dårlig bilde av den nye ordføreren i redaksjonen, et bilde som så klart er egnet til å kompromittere ordføreren ved å antyde sympati for og støtte til Bandidos.

Man skulle tro det var tilstrekkelig å sjekke litt rundt i miljøet omkring ordføreren, og særlig blant klare politiske motstandere, tilmed blant de som nærmest hater henne og alt FrP står for, om det kan være noe hold i en slik insinuasjon, før man velger å publisere et slikt bilde. For om bildet er manipulert, blir trykket og publisert slik, så blir vi alle manipulert. En avis tar gjerne mål av seg til informere og opplyse og faktiske forhold, ikke til manipulere, kanskje tilmed ønske være et bolverk mot manipulasjon. Lokale journalister har et enormt nettverk, nettopp for å kunne ha en oversikt og kunne skille skitt fra kanel i den lokale ryktepølen. Rykter klarer vi godt å holde oss med hr i byen, uten avisa.

Ingen sak

Ikke denne gang. Det var egentlig ingen sak, kun et bilde. Det er selvfølgelig ikke relevant i hvilken grad bildet kan være ekte. Det eneste relevante, når det er et bilde av en sånn type, kompromitterende for en person, og med mulige agendaer av politisk natur og fra kretser som står Bandidos nær, er i hvilken grad bildet kan være manipulert. Er det rimelig tvil om at det er ekte? Man må og skal anta det er falskt, når omstendigheten er slik, inntil man kan skaffe vitner på bildets ekthet og at det representerer noe annet en et uheldig øyeblikk i en persons privatliv.

Tor Fosheim kommenterte på journalisten.no at:

Spørsmålet er ikke om bildet er manipulert, for det kan det godt være uten at vi/du klarer å oppdage det. Spørsmålet er om du kan stole på kilden. Vet du hvem kilden er? Har du fått et tungt komprimert, avslørende bilde dumpende inn i redaksjonen uten avsender, blir det helt feil å skulle sjekke om det er manipulert eller ikke. Du kan gå ut fra at det er det. Hvis du derimot har snakket med fotografen, og stoler på han/henne, har vi en helt annet sak. Og da trenger vi ikke bildeeksperter lenger…

Rimelighet

Dessuten burde det være rimelig å spørre hovedpersonen direkte, det antatte ludder, både om mulige Bandidos-sympatier og om detaljer rundt bildet, om vedkommende rent ut sagt vedkjenner seg bildet. Så, videre spørre seg om denne helt direkte kilden kan anses troverdig, muligens en smule mer troverdig enn en anonym person med mobiltelefon for hånden, PC hjemme og litt PhotoShop-kunnskaper. Er det trolig at hovedpersonen vil våge ikke å vedkjenne seg et slikt bilde, om det er ekte, når det bør være så vanvittig lett, på litt sikt, å identifisere stedet det er tatt? Det er alltid et vitne, nemlig fotografen, og muligens andre. Det er de som kan vitne om hvor bildet er tatt, om det egentlige bildemotivet, og kanskje også om de vet om hovedpersonen faktisk er observert der en gang. Dessuten, ville det kanskje ikke vært litt lettere for hovedpersonen å avfeie det hele som tidligere uvitenhet, en tilfeldighet, en gammel bommert, og håpe slippe unna med det? Det er faktisk ikke det spor sensasjonelt, nesten ikke interessant en gang, når skjedd for år siden, i en daværende kanskje uskyldig situasjon, å ha vært iført en slik noe tvilsom genser i privat sammenheng. Det er så til de grader harmløst at det knapt finnes en grunn til å nevne det noen gang. Om det da ikke allerede hadde vært velbegrunnede mistanker om en viss samrøre mellom hovedperson og Bandidos.

Eva Kristin Andersen har ikke veldig mye prestisje å hevde. Hun er nyvalgt, og selv om hun har lang fartstid i bystyret som en del av opposisjonen, så har hun ikke veldig mye «politisk ære» å forsvare. Trolig har kun aldri uttalt seg om Bandidos. Hun tar også nå klart avstand fra Bandidos, og hevder aldri å ha hatt sympatier for gjengen. Er det rimelig troverdig det hun i dag sier, må vel en journalist for skams skyld spørre seg.

Men journalistene og redaktør Erling Omvik i Fredriksstad Blad droppet glatt denslags rimelighetsvurderinger, droppet absolutt all kritisk sans, som om de aldri noen gang hadde lært et ord om redelig journalistikk.

Jeg påstår ikke avisa lot seg bruke. Jeg har ingen grunn til å tro avisa er redskaper for noen. De var bare blitt opphisset, som man innimellom kan bli av et knallskudd av et pornografisk bilde, denne gang profesjonelt opphisset. Scoop-syken, om man vil.

Porno

Jeg tror altså bare at journalistene og redaktøren ble så forbasket opphisset av det deilige bildet, særlig da det ble liggende på pultene deres i ukevis uten avklaring, uten kjøtt på sakens tynne, smekre bein, at de bare måtte skaffe seg en utløsning til slutt. Like før de var sprekkeferdige sent søndag kveld så bestemte de så seg, at de lar strømme og det får stå til. Skitt la gå, la trykksverten sprute og trykkvalsene rulle seg i fryd. — Nå trenger vi virkelig, nå vi ha utløsning her, nå, nå. Vi trykker og publiserer, midt på blanke forsida. Å, svarte satan, som det gjorde godt.

Så nå ligger de der og hviler ut, Victoria Kvalvik med ei litt sår ei, Jon Jacobsen og Erling Omvik med hver sin slappe, og alle tre peser ennå litt tungt og klamrer seg til deilige fotoekspertene sine. En saftig, nydelig, friksjonsfin avsløring gikk ut fra avishuset. Som de elsker disse ekspertene sine, særlig når man kan tolke dem helt fritt slik at det passer med egne begjær.

Politisk ludder

Hun var jo bare et ludder, herregud. Ikke noe å nevne. Og hvis hun skulle reagere så har jo vi vårt på det tørre. For hvis hun ikke var et ludder likevel, så var det jævlig godt feika. Og det er da noe det også. Og dessuten ville hun det selv. Det er passe utfordrende for et par stakkars småperverse lokale bladfyker å måtte forholde seg til at den FrP-dama lot seg velge som byens første kvinnelige ordfører i vår by. Det burde denne Eva Kristin visst og tatt sine forholdsregler.

*Også publisert på den nye borgerjournalistiske portalen iNorden.no*

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted

4 thoughts on “Journalistisk voldtekt”

  1. Dette er en klassisk diskusjon der man bygger hele argumentasjonen på to påståtte fakta:
    1. Bandidos er en kriminell organisasjon
    2. Det å bruke en genser med et motiv sier noe om dine holdninger

    Ta i tillegg med forutsetningen at bildet er ekte.
    Personlig er jeg ikke sikker på om noen av faktaene eller forutsetningen om at bildet er ekte er bekreftet. For meg er dette en ikke-sak som media blåser opp. Muligens motivert av det å skulle «ta» en politisk meningsmotstander.

    Det eneste jeg kan hente ut fra dette er at bildet viser en pen dame.

  2. Eh—- bildet er åpenbart falskt. Se på skillet mellom ansiktet og halsen! OG: se at personen som har på seg genseren ikke har pupper… Latterlig – åpenbart en konstruert sak. Lavmåls propaganda.

  3. Når noen av landets fremste eksperter sier at bildet kan være falskt eller feika, – så bør vi andre ligge lavere i terrenget. Det kan ikke avgjøres bare ved hjelp av det bildet vi har fått se i avisa og på nettet. Å være bombastisk her kan fort bli pinlig ved neste korsvei,- enten når vi får vite at bildet var manipulert, eller når EKA sier at det ikke var det.

    Det interessante for meg er to ting:

    • om ordføreren lyver. Jeg kunne fått utlevert en sånn genser på fest en kald sommerkveld og tatt den på. Jeg ville ikke ant at dette var en Bandidosgenser. Det visste kanskje ikke EKA heller. Hadde noen konfrontert meg med det etterpå, så ville jeg sagt: «Åh, Gud, var det en Bandidosgenser. Det visste jeg ikke.» Akkurat det kunne EKA svart også, – og så ville det vært helt greit. Selv har hun beveget seg fra at bildet garantert er manipulert av noen som vil henne vondt, til at hun ikke husker helt. Hvordan føler alle de som har støttet henne og tatt hennes ord for at bildet var manipulert seg? Alle de som har skrevet på FBs nettsider at bildet garantert er feika? De må jo også føle at hun svikter dem hvis hun nå sier at bildet muligens er ekte, hun husker ikke helt, hun kjenner seg litt igjen i den gangen osv.

    • om ordføreren har kontakt med et kriminelt miljø, i dette tilfellet Bandidos. Og dette er du inne på Knut. Avisen burde sjekket gehalten i dette bildet. Hva er det egentlig for et bilde? Jeg, og sikkert mange med meg, har undret oss over hvorfor den ellers sindige Omvik kjører så utolig hardt ut i denne saken. Neste tanke da er: Han vet noe mer. Hun har hatt, har, kontakt med noen i Bandidos. Hvis det er sånn, så er det greit at vi lurer. Hvis ikke er det egentlig aldeles forferdelig og urettferdig overfor ordføreren. Hvis Omvik ikke sitter på mer informasjon enn den han allerede har kommet med, så burde han tone ned denne saken nå. SItter han med mer informasjon, så må han komme med det. Hans utrettelige engasjement gjør at vi blir enda mer mistenksomme og får enda mindre tillit til at det ordføreren vår sier er sant.

    Takk for oppmerksomheten.

  4. Om bildet teknisk sett er forfalsket eller ikke er i grunn temmelig uinteressant, annet enn at det godt kan være det, og det holder når det overhode ikke finnes noen sak å knytte bildet til.

    Selv i dag er det ingen «sak» for offentligheten, i alle fall ikke overfor ordfører EKA. I høyden er det en sak at denne doptiltalte har vært venn med EKA, men dette visste man intet om når bildet ble offentliggjort. Og at han har begått en særdeles uheldig ubetenksomhet i sin smule desperasjon for tiden.

    For EKA har ikke løyet, kun vært litt mer presis i sin avvisning av bildet enn hun strengt tatt hadde grunn til. Men det er noe vi stadig gjør, alle, når vi blir provosert på en slik måte. Hun er slett ikke tatt i løgn, bare litt skråsikkerhet. Og det hele er ikke sak fordi «politiet» (avisa) selv provoserte det frem.

    Rykter som er egnet til å skade på denne måten, ved at temmelig uskyldige private ting blir gjort gjenstand for «offentlig granskning», er ikke noe en avis skal formidle ukritisk, bare fordi det er «interessant.»

    Bilder alene, helt uten opphavsinformasjon, er ikke saker. Det er kun rykter.

    Tenk om Aftenposten hadde trykket «Anonym innringer påstår at Jens Stoltenberg er medlem av Ku Klux Klan», på forsiden?

    Eller om den anonyme MMS-innsender hadde sendt et nakenbilde av henne fra en strand i omegnen her, tatt en gang de var kjærester? Meeeget interessant sak for FB og deres lesere, så klart. Og så betenkelige implikasjoner da, siden den slags er forbudt utenom anviste områder. Det er klart da at det eneste tvilsomme er om bildet kanskje skulle kunne vært manipulert, tilkall «eksperter». Er de ikke sikre på at det er forfalsket så er det bare å smøre det opp. Vi har jo krav på å «vite om» slikt

    Det er nå skapt en slags sak ut av intet, en sak FB ikke primært rapporterer om, men er aktør i.

Det er stengt for kommentarer.