Du store opera

Operaen i Oslo
Mandag denne uka hadde jeg en anledning til å besøke det nye operahuset i Oslo. Som rimelig interessert i arkitektur var det en selvfølge å få tid til, men jeg har bevisst ventet til bygningen var ferdig. Jeg hadde besøk av to danske faglige kolleger, og mandag ettermiddag lot de seg overtale til et besøk, fem minutters spasertur fra hotell Royal Christiania.

Jeg påberoper meg ingen spesiell kunnskap om verken vin, kunst generelt eller arkitektur. Jeg bare nyter det. Man blir opphisset en god vin, man føler vellyst ved god kunst, mens man kan få orgasme av god arkitektur, i alle fall om den holder. Sånn er det jo.

Arkitektur er mye, fra antikken til i dag. Eiffeltårnet er den råeste og den mest sexy bygning noensinne konstruert. Eiffeltårnet er Paris, symbolet på Paris og Frankrike. Frankrike bare oser av lyst og begjær. Skal forlove deg eller fri, gjør det i Eiffeltårnet.

Norge har ikke arkitektur av betydning. Eller? Noen unntak finnes. I 1993 besøkte jeg Vikingskipet i Hamar. Praktfullt, moderne, originalt, historisk, opphissende. I 1998, på åpningsdagen, besøkte jeg Gardermoen. Et rått bra eksempel på dristig, moderne, norsk arkitektur, med innebygget kunst. Vellyst, mer, mer, la oss bygge.

Den 7. april 2008 besøkte jeg Den norske Opera og Nasjonalballetts nye bygning i Oslo. Jeg så huset kun utenfra, så jeg har det innvendige tilgode. Først var jeg litt i tvil om den holdt, men det gjorde den, etter en tur rundt.

Jeg har aldri sett maken, ikke i nærheten. Bygningen var mer enn dobbelt så stor som jeg hadde innbilt meg, men det var ikke det viktigste. Den hvite marmoren, skråplanene, veggene, promenaden langs fjorden, høyden, lengden, glasset, uttrykket. Jeg ville klemme bygningen, for den oste av sjel, dristighet og sensualitet, tross sine dimensjoner. Jeg ville ta og føle på den, kjenne dens varme og varmes av den utstråling. Jeg ville lagt meg naken på skråplanet en varm sommerdag og bare følt suget.

Operahuset i Bjørvika er et arkitektonisk mesterverk. Den er uten tvil den flotteste, råeste og mest sexy bygning i Norge. Internasjonalt helt i toppklasse, blant moderne arkitektur blant de fem største og mest spektakulære i verden.

Jeg bøyer meg i støvet for Statsbygg og deres prosjektansvarlige, for Snøhetta AS for arkitekturen, for norske politikere som vedtok dette praktverk, for alle fagarbeidere som har oppført bygget. Bygningen er et stykke kunst i megaformat. Den uttrykker at Norge har råd, at Norge tar kunst og kultur på alvor, at vi er et moderne og kultivert land, og et land med dannelse sans for kultur. Dette er større i så måte en hele OL på Lillehammer.

Mine danske kolleger var ikke imponert, men rent himmelfalne. Og misunnelige. Så det er dette «jeres oljepenge» går til. Ja, sa jeg. Blant annet. Fire milliarder og fem års byggetid. En stolthet.

Jeg ønsker lykke til med åpningen i kveld. Like opera eller ikke, like investeringen eller ikke, like plasseringen eller ikke, dette er en hyllest til arkitekturen. Se selv, og kjenn sødmen strømme.

For en bygning. For et hus. For en opplevelse. For en følelse. For en stund.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted

4 kommentarer om “Du store opera”

  1. Vi snakker vel om 7 milliarder her, gjør vi ikke? Selv har jeg ikke vært der ennå, men er av den oppfatning at ingen bygg er verdt så mye penger. Ikke 7 milliarder, og ikke 4 heller.
    En ting er pengene, de har vi jo for så vidt nok av. Det betenkelige er at staten velger å oppføre noe sånt i tider med et gigantisk press i byggebransjen. Skattebetalerne betaler ikke dette bygget bare en gang, dette uansvarlige prosjektet har nå vært med på å drive renter og lønninger i været. Skatte betalerne betaler derfor dette bygget et par ganfger til gjennom de renteøkningene og de ledighetstrygdene som np kommer i kjølvannet av bonanzaen. Man burde påbegynt bygging om ca ett år fra nå, så hadde det både jevnet ut etterspørselen i bransjen, og blitt minst 20-30 % billigere.

  2. 4,1 mrd er det tallet jeg har funnet for endelig byggesum (TV2). Byggebransjen i Norge er på omkring 500 mrd årlig omsetning, i følge en BI-rapport. Så jeg tror ikke på et et slikt enkeltprosjekt kan brukes til å regulere bransjen. Når det er snakk om store infrastrukturprosjekter som Gardermoen, så stiller det seg nok annerledes.

    Operaen er ny åpnet, så det er bare å glede seg over det, eller ignorere det. For min del ga åpningsgallaen virkelig mersmak. Jeg fikk lyst til å se Porgy & Bess, og kanskje flere.

  3. Folk klarer ikke se forskjell på statsbudsjettets investeringsside og dets driftsside. Det er som Kristin Halvorsen sa under åpningen: «Dersom bygget står i 100 år, vil det ha kostet hver og en av oss 7 kroner i året»

    Ettersom bygget antakelig vil stå i betydelig mer enn 200 år, og vi er nede i 3,50 – kan en også spørre seg hvordan dette ser ut i «nedbetalingssammenheng:» Om du synes 7 kroner er mye på årsbudsjettet ditt i dag, så er det jo slik det er med alle nedbetalinger. Det blir mindre etter hver som inflasjon og lønnspålegg kommer deg til hjelp. Hvor mye vil 7 kroner være 2058? Eller 3,50 i 2158?

    Reiser du rundt i Norge vil du stort sett se at det som er av flott arkitektur handler om statlige bygg (jernbanestasjoner, broer, kraftstasjoner og postkontorer) bygget for rundt 100 år siden, samt noen private bygg som er rundt 200 år gamle. I det hele tatt: Det meste er reist mens Norge var et lutfattig land.

    Ha ikke vår generasjon – som svømmer i penger og misnøye – en forpliktelse til å bygge noe stort for kommende generasjoner?

  4. heia, jeg skal skrive en stil om dette fantastiske verket. noen forslag til hva jeg burde nevne?

    mvh
    Marie

Det er stengt for kommentarer.