Å styre sitt eget liv, ikke være underlagt et institusjonsliknende regime for når man skal spise, drikke, sove, gå på do, gå på jobben, gå på kino, se TV, gå på restaurant, ta ferie også så videre bør være en ganske så selvsagt rett for alle, så sant du ikke er dømt til noe annet. Dette også for de som har en eller annen menneskelig funksjonsnedsettelse, som man sier, fysisk svekkelse, eller rettere, bare trenger assistanse fra et annet menneske for å oppnå dette.
Derfor ble ordningen med brukerstyrt, borgerstyrt eller selvstyrt om man vil, personlig assistanse innført for snart tjue år siden, etter en lang kamp for at menneskerettigheter også må gjelde funksjonhemmede, en kamp som føres ennå. Det er fastsatt i lov at alle kommuner må tilby slike ordninger, etter innvilgelse av et antall timer hjelp eller assistanse basert på den enkeltes behov. Men kommunen kan ennå, etter eget forgodtbefinnende, dårlig funderte økonomiske begrunnelser, eller annet, suverent bestemme om den enkelte skal få benytte seg av den ordningen som setter dem fri fra et kommunalt ledet «omsorgsregime» der man slett ikke har styringen selv. Man kan enten bli «institusjonalisert» på et kommunalt «hjem» eller faktisk i eget hjem, fordi man er født med eller uheldigvis har ervervet seg en nedsatt «funksjon». Det er folk som skal straffes som skal settes under et «regime», ikke de lovlydige og sakesløse.
Det foregår en kamp for slik rettighetsfesting, at alle som har et visst behov for assistanse, skal få styre den selv gjennom organisering av den som BPA. Den rødgrønne regjeringen nøler, tviler og trenerer denne saken, enda det etter tjue år med en «prøveordning» er soleklart at det fungerer. Dette dreier seg overhode ikke om økonomi, men om primært om menneskesyn. Dessuten lurer selvfølgelig spøkelset under, det private spøkelset, at om kommunene ikke klarer organisere dette selv så må de kjøpe tjenesten av -grøss- private selskaper. Og for SV er private selskaper ensbetydende med multinasjonale profittjagende uhyrer som bare er ute etter et sugerør i statskassa. Slik ofres titusener av menneskers soleklare rett for frykten for et spøkelse, og det gjøres knefall for privat-skrekken som råder der i gården, og langt inn i Arbeiderpartiet.
Jeg siterer stolt Peter Kuran, Fredrikstad Høyres topp- og ordførerkandidat, som skriver i dagens «Blåmandag»:
Alle opposisjonspartiene på stortinget, Høyre, KrF, V og Frp, går nå sammen om å rettighetsfeste BPA – brukerstyrt personlig assistent. Jeg mener det er helt nødvendig at vi i tillegg til samhandlingsreformen gir noen klare føringer om enkeltmenneskets rett til å forme eller påvirke sin egen hverdag. Frihet for og tillit til den enkelte er Høyres grunnlegende syn som bidrar til å forme samfunnet nedenfra. Det er derfor viktig at myndighetene i det videre arbeidet med samhandlingsreformen får noen retningslinjer i forhold til bruk av gode private løsninger i utformingen av tilbudet til den enkelte bruker.
BPA har isolert sett ikke mye med samhandlingsreformen å gjøre, men en rettighetsfesting nå betyr at staten i det videre arbeidet med reformen vil måtte forholde seg til en vedtatt pasient/klientrettighet som sikrer brukerens innflytelse! Dette er god Høyrepolitikk!
Det er pokker så god høyrepolitikk, det. Velferd dreier seg først og fremst om enkeltmenneskets situasjon, ikke om kommunen, Nav eller «felleskapet», et «fellesskap» som i hendene på de rødgrønne lett blir til «tvangsfelleskapet», med normerte leggetider og regulerte spisevaner, bare fordi man trenger litt assistanse til ting. Og det dreier seg om overføring av makt fra det offentlige til den enkelte, og det skremmer enhver rødgrønn, på flatmark.
Innlegget er også publisert på Politisk Kvarter.