Selvstyrt personlig assistanse for personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne

Selvstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ organisering av praktisk og personlig bistand for personer med betydelig funksjonsnedsettelse, og med behov for assistanse i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Den som har behov for assistansen er selv arbeidsleder og påtar seg ansvaret for organisering og innhold i forhold til sine behov. Målet er at den som har behov for assistansen får et aktivt og mest mulig uavhengig liv, til tross for sin funksjonsnedsettelse.
Fortsett å lese Selvstyrt personlig assistanse for personer med ulike former for nedsatt funksjonsevne

Hva er det med Høyre?

Frihet til å velge, frihet til å ta egne beslutninger og frihet til og ansvar for å forme sitt eget
liv er byggesteiner i Høyres samfunnssyn.

Samfunnet bygges nedenfra – med utgangspunkt i det enkelte menneske!

Der andre partier vil velge for deg, vil Høyre la deg velge. Sjelden ser vi dette så tydelig som i dokumentarfilmen «Brevet til Jens».

I skolen vil Høyre prioritere kunnskap, gjennom å å satse på lærerne, ikke kvantitativt, men kvalitativt. Det er bedre med én god lærer enn to dårlige! Frukt og varm mat i skolen er bra og ønskelig, men lærernes mulighet for etterutdanning er viktigere.

Helse- og omsorgssektoren i Norge er stor og svært mange nyter godt av tilbudene. Men svært ofte er tilbudet man får katastrofalt dårlig. Da bør man først prioritere å få opp kvaliteten i omsorgen slik at den fungerer som verdig omsorg. Der andre bare vil øke antallet «plasser» vil Høyre primært sørge for at de «plassene» som tilbys faktisk er god omsorg.

Funksjonshindrede personer trenger ofte slett ingen «omsorg», da de i hovedsak er friske mennesker med et «hinder». Her er Høyre for likestilling og funksjonshemmedes selvsagte rett til selvbestemmelse og et mest mulig fritt liv, som andre. Når funksjonshemmedes verktøy for et godt liv er å få hjelp gjennom personlig assistanse, fremfor en kommunal institusjon, så er valget lett for Høyre. BPA må bli et individuell rettighet for de som har krav på hjelp og assistanse. Dette er en likestillingssak fremfor alt.

Høyre vil dessuten helt klart ha flere, bedre og tryggere veier. Selvsagt. Det er noe nesten alle er opptatt av og anser som viktig i Norge i dag, med et av Europas mest elendige veinett. Dessuten vil Høyre satse sterkt på kollektivtrafikk, en gigantisk utbygging av denne, i og rundt de store byene i særdeleshet. Dette er fordi dette totalt sett er det som gir best fremkommelighet for alle, uansett hvordan man kommer seg fra A til B..

Mandag er valgdag. Det er for sent å våkne opp tirsdag og ønske du hadde stemt Høyre. Så stem Høyre mandag. Ikke nøl. Vi lover deg å holde fast ved det vi primært er opptatt av: Kunnskap i skolen, kvalitet i omsorgen og bedre, tryggere veier.

Krev rett til selvstyrt personlig assistanse for alle funksjonshemmede

Det er NÅ i disse dager og timer, slaget står om norske funksjonshemmede borgere er like mye verdt som andre eller ikke. Arbeiderpartiet, for tiden det største partiet på Stortinget, og det største i Regjeringen, skal bestemme seg om de vil godta en rettighetsfesting av BPA eller ikke.

Hvem vil godta å leve et liv underlagt en kommunal forvaltning, ansattes strikte vaktordninger, nedprioritert å grunn av andres mer akutte behov, osv. fordi man er varig funksjonshemmet? Klart vi godtar et «regime» når vi er syke eller skadet, for en kortere tid, men hva om situasjonen varer livet ut?

Det er en glimrende måte å organisere dette på, nemlig den at «hjelpen» eller assistanse, organiseres som SELVSTYRT assistanse, der den som mottar samme assistanse er arbeidsleder og «sjef» for de samme assistentene. Dette er en ordning som fungerer UTMERKET. Slaget står om alle skal ha rett til å få timene sine organisert selv, eller ikke.

Er de funksjonshemmede i vårt samfunnet, mange av dem, verdige mennesker med rett til et selvstendig og uavhengig liv, eller ikke? Skal de være institusjonelle «fanger» i sitt eget hjem, underlagt kommunale regimer for når man får spise, legge seg, stå opp og gå på byen?

Eller skal de fortsatt betraktes som «trengende» som værsågod får finne seg i det som er «rutinene» for en kommunalt kontor?

En del av de som er imot rettighetsfesting av BPA skremmer meg med sine holdninger.

Støtt denne saken. Det handler om menneskeverd, om kanskje både deg og meg, om ikke i dag, så en dag. Vi lever da i en sivilisasjon som tar vare på våre funksjonshemmede og anerkjenner deres liv som like mye verdt som vårt, ikke sant? BPA er det fungerende verktøy for et likeverdig liv i dag. Kjemp for det.

Du får ikke styre ditt eget liv så lenge vi bestemmer, hilsen de rødgrønne

President RooseveltÅ styre sitt eget liv, ikke være underlagt et institusjonsliknende regime for når man skal spise, drikke, sove, gå på do, gå på jobben, gå på kino, se TV, gå på restaurant, ta ferie også så videre bør være en ganske så selvsagt rett for alle, så sant du ikke er dømt til noe annet. Dette også for de som har en eller annen menneskelig funksjonsnedsettelse, som man sier, fysisk svekkelse, eller rettere, bare trenger assistanse fra et annet menneske for å oppnå dette.

Derfor ble ordningen med brukerstyrt, borgerstyrt eller selvstyrt om man vil, personlig assistanse innført for snart tjue år siden, etter en lang kamp for at menneskerettigheter også må gjelde funksjonhemmede, en kamp som føres ennå. Det er fastsatt i lov at alle kommuner må tilby slike ordninger, etter innvilgelse av et antall timer hjelp eller assistanse basert på den enkeltes behov. Men kommunen kan ennå, etter eget forgodtbefinnende, dårlig funderte økonomiske begrunnelser, eller annet, suverent bestemme om den enkelte skal få benytte seg av den ordningen som setter dem fri fra et kommunalt ledet «omsorgsregime» der man slett ikke har styringen selv. Man kan enten bli «institusjonalisert» på et kommunalt «hjem» eller faktisk i eget hjem, fordi man er født med eller uheldigvis har ervervet seg en nedsatt «funksjon». Det er folk som skal straffes som skal settes under et «regime», ikke de lovlydige og sakesløse.

Det foregår en kamp for slik rettighetsfesting, at alle som har et visst behov for assistanse, skal få styre den selv gjennom organisering av den som BPA. Den rødgrønne regjeringen nøler, tviler og trenerer denne saken, enda det etter tjue år med en «prøveordning» er soleklart at det fungerer. Dette dreier seg overhode ikke om økonomi, men om primært om menneskesyn. Dessuten lurer selvfølgelig spøkelset under, det private spøkelset, at om kommunene ikke klarer organisere dette selv så må de kjøpe tjenesten av -grøss- private selskaper. Og for SV er private selskaper ensbetydende med multinasjonale profittjagende uhyrer som bare er ute etter et sugerør i statskassa. Slik ofres titusener av menneskers soleklare rett for frykten for et spøkelse, og det gjøres knefall for privat-skrekken som råder der i gården, og langt inn i Arbeiderpartiet.

Jeg siterer stolt Peter Kuran, Fredrikstad Høyres topp- og ordførerkandidat, som skriver i dagens «Blåmandag»:

Alle opposisjonspartiene på stortinget, Høyre, KrF, V og Frp, går nå sammen om å rettighetsfeste BPA – brukerstyrt personlig assistent. Jeg mener det er helt nødvendig at vi i tillegg til samhandlingsreformen gir noen klare føringer om enkeltmenneskets rett til å forme eller påvirke sin egen hverdag. Frihet for og tillit til den enkelte er Høyres grunnlegende syn som bidrar til å forme samfunnet nedenfra. Det er derfor viktig at myndighetene i det videre arbeidet med samhandlingsreformen får noen retningslinjer i forhold til bruk av gode private løsninger i utformingen av tilbudet til den enkelte bruker.

BPA har isolert sett ikke mye med samhandlingsreformen å gjøre, men en rettighetsfesting nå betyr at staten i det videre arbeidet med reformen vil måtte forholde seg til en vedtatt pasient/klientrettighet som sikrer brukerens innflytelse! Dette er god Høyrepolitikk!

Det er pokker så god høyrepolitikk, det. Velferd dreier seg først og fremst om enkeltmenneskets situasjon, ikke om kommunen, Nav eller «felleskapet», et «fellesskap» som i hendene på de rødgrønne lett blir til «tvangsfelleskapet», med normerte leggetider og regulerte spisevaner, bare fordi man trenger litt assistanse til ting. Og det dreier seg om overføring av makt fra det offentlige til den enkelte, og det skremmer enhver rødgrønn, på flatmark.

Innlegget er også publisert på Politisk Kvarter.