San Francisco

If you are going to San Francisco
Be sure to wear some flowers in your hair
If you are going to San Francisco
You are gonna meet some gentle people there
For those who come to San Francisco
Summertime will be a love-in there
In the streets of San Francisco
Gentle people with flowers in their hair

Min reise til San Francisco startet om morgenen torsdag 11. august 2011, tre uker etter hatets myrderier på Utøya. Turen gikk via Gardermoen, Schiphol og St. Paul-flyplassen ved Minneapolis. Om kvelden samme torsdag gikk flyet inn for landing på SFO (San Francisco International Airport). Vi fløy da over San Francisco Bay om kvelden, med utsyn til et hav av lys rundt den mørke bukta. Rundt denne bukta bor nemlig 7 millioner innbyggere. Storbyområdet har en økonomi større en Thailands, større enn de Arabiske Emirater, dvs. om det hadde vært et land i seg selv.

San Francisco by night

Målet for reisen var WordCamp San Francisco 2011, en konferanse om programvaren WordPress, et stykke programvare for administrasjon av innhold på nettet (web). WordPress er som kjent åpen kildekode-programvare skapt av et internasjonalt nettsamfunn. WordPress brukes av 14,7% av alle verdens nettsteder. WordCamp San Francisco er den mest betydelige konferansen som avholdes omkring WordPress. Alle var der, fra grunnleggerne til dagens ferskeste og mest aktive utviklere. Å delta, høre og treffe dem, samt en rekke andre glimrende foredragsholdere, er den største opplevelsen jeg har hatt i min karriere som programvareutvikler og IT-ingeniør.

– From Norway, you say? Wow, that was far away, welcome! And Oslo, wasn’t that the place of this recent and horrible terrorist attack? How are you, really? Are you recovering from that as a nation, yet?

Slik var en del av de første møtene med deltakerne. Verden er ikke stor, når det kommer til slike ting. Det var en varme og samhørighet på tvers av kontinenter jeg aldri har møtt før. Jeg følte noe av den samme varmen og samhørigheten da jeg besøkte New York og Ground Zero i 2002, dengang om enn med et salgs motsatt fortegn.

Utenom å delta på konferansen, pluss «happy hour» (samtaler over en øl og litt mat) på et utested etterpå, hadde jeg tre kvelder og en halv dag til disposisjon til litt sightseeing. Jeg fikk med meg Union Square og omegn, Embarcadero-området, Fishermans Wharf, Stillehavskysten og Golden Gate.

Over all denne storslagenhet, alt er jo stort i Amerika, var likevel varmen jeg ble mottatt med det mest overveldende. Dernest den sterke følelsen av å delta i et stort, internasjonalt prosjekt, nemlig utviklingen av WordPress som plattform for publisering på nettet.

Å ta og føle på Golden Gate Bridge, bygget på 1930-tallet, var dessuten stort, og en gammel drøm. Den er et kunstverk, et ingeniør-kunstverk, og jeg er selv ingeniør. Å ta kabeltrikken i San Francisco er selvfølgelig noe man bare må når man er der, opp bakker og ned bakker i gatene, i rykk og napp, kanskje hengende på utsiden.

Jeg liker også topper og høyder nær verdens store byer. London mangler dette, men Paris har Montmartre og Barcelona har Tibidabo. San Francisco sin Twin Peaks (ikke å forveksle med TV-serien fra 80-tallet). Forstedene i San Francisco rekker også ut til Stillehavet. Skal man først være ved havet, se ut på uendeligheten, drømme og filosofere, så er kysten vest i San Francisco virkelig stedet å bli filosofisk eller drømmende. Man ser ut på 180 millioner kvadratkilometer hav og en tredel av jordoverflaten. Ting, problemer, bekymringer, gleder, fenomener, selv globale WordPress, mitt lille hjemland Norge, store San Francisco, hele Bay Area, hele enorme USA, hele verden, blir egentlig ganske små saker, sett ut mot Havet med stor H. Vil ikke ha vært foruten denne opplevelsen, der, sittende alene med mine tanker og grublerier for en stund, ved dette havet.

Men man lengter jo hjem etterhvert, men ikke uten masse ekstra bagasje. Da mener jeg ikke ting som kan kjøpes men opplevelser, nye bekjentskaper og møter med mennesker som deler noe, en ide, en drøm og en visjon.

Dessuten: Å møte den amerikanske befolkning er selvfølgelig en multikulturelt sjokk. USA er hundre «kulturer» under én nasjon. Og USA er en av verdens mektigste nasjoner. Man liker ikke alltid naboen eller nabolaget, andres skikker og klesdrakt, men man tolererer dem og det. Og det er én lov, og den gjelder for alle. Respektere man den og innretter seg etter samfunnet er man amerikaner, uansett hudfarge, etnisk eller kulturelt opphav. Verdens største demokrati er USA.

Det fikk jeg med meg hjem, at alt handler om mennesker og fredelig sameksistens, selv om vi er ulike. Det finnes ingen herrer, selv i eget hus.

Jeg har kommet hjem, med blomster i håret, billedlig talt, samt nye, flotte bekjentskaper. Og enda mer entusiastisk til WordPress, integrering og samspill, menneskers evner og muligheter, så sant det er er fred og fordragelighet. Så «If your going to San Francisco, be sure to wear som flowers in your hair, you’re gonna meet som gentle people there.»

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted