Å bli trøtt når jeg kjører bil har jeg slitt med i 15 år, minst. Det er verken de lange eller de korte turene som er verst, men de mellomlange 50-150 km. Det er ikke nattkjøring og morgenkjøring som er verst, men ettermiddagen, gjerne etter en lang dag når jeg er på vei hjem.
Én ting har jeg lært meg, og det er hva som absolutt ikke hjelper:
- Spille høy musikk (blir bare verre)
- Åpne vinduene for mer frisk luft (blir bare verre)
- Suge og tygge sterke pastiller
- Hamre på rattet, pannen eller låret
- Drikke, enten kaffe, brus eller annet
- Fomle febrilsk med radioen, telefonen eller andre distraksjoner (farlig)
- Nistrirre på veien med dødsforakt – jeg SKAL hjem (blir bare verre)
- Holde øynene åpne med «tvang» fra fingrene eller andre idiotiske triks
Det er bare én ting som virker, og det har utrolig god effekt, nemlig å stoppe, finne en parkeringsplass (rasteplass, P-plass eller hva som helst utenfor veien), låse dørene, lene seg tilbake i setet og SOVE. Holder jeg på å sovne mens jeg kjører kan jeg sovne på sekunder om jeg bare tillater meg det i en god hvilestilling.
Så lite som 15-20 minutter kan være nok. Jeg sover sjelden da mer enn 30-40 minutter før jeg våkner og lurer på hvor jeg er. Eller jeg har satt på vekking. Med mobilen har jeg alltid vekkerklokke, lett å stille inn.
Etter så kort, deilig soving kan jeg kjøre videre uten problemer i minst to timer, gjerne mer, før trøttheten igjen innhenter meg.
Å sovne på veien er selvfølgelig livsfarlig, ikke bare for deg og dine eventuelle passasjerer, men også for andre. De 15-20 minuttene ekstra har du, selvfølgelig. Alt er bedre enn å ta slik risiko.
Det er stadig ulykker som forklares, eller sannsynlig forklares, med at føreren sovnet. Noen ender maksimalt tragisk.
For 15 år siden var det litt utidig å innrømme at jeg var så trøtt at jeg slet med kjøringen noen ganger. I min alder, da. Soving var for oldinger som ikke burde hatt førerkort, liksom. Jeg måtte innse at det var tull, og jeg var redd etter slik kjøring. Kom hjem med et nødskrik og med flaks, overlevde hasarden. Jeg innså at fortsetter jeg slik går det galt en dag, jeg kvestes eller dør av min egen idiotiske stolthet, samt vraker bilen. Jeg tar kanskje andre, uskyldige med meg. Jeg lette etter en løsning, å kunne kjøre, men ikke trøtt, lenge før Vegvesenets kampanjer som «Stopp og sov», og fant den via andres råd.
Det er bare én ting som hjelper mot trøtthet. Søvn. Ikke nødvendigvis hel nattesøvn, bare søvn, litt. Ikke noe annet hjelper. Punktum.
Les også artikkel på NRK.no
Kommentarer
2 kommentarer til “Stopp og sov”
Jepp, sånn gjør vi også. Noen ganger sovner jeg i passasjersetet. Når jeg våkner ser jeg til min forundring at bilen er parkert, og bak rattet sitter en tilbakelent mann og sover. Et kvarter er som regel nok.
Når man får kasta på seg sånn trøtthet i bilen er det dumskap å tenke at man ikke kan sovne ved rattet.
Det kan man!
Akkurat! Hvis du våkner akkurat når bilen har stanset håper jeg du ikke plager sjåføren med spørsmål og konstateringer, men later som du sover. Man er litt irritabel når alt man tenker på er litt søvn, for å kunne kjøre videre. Ellers er jo situasjonen litt annerledes om man er to som kan og vil kjøre.
Se ellers http://knut.sparhell.no/2012/a-reise-til-italia-med-egen-bil/ hvor jeg har utdypet dette med virkelig langtur.