Den 17. juli 2006 skjedde en trafikal katastrofe på E39 som forandret livet på det mest brutale for en liten familie med to voksne og tre barn. Begge foreldrene og ett av barna omkom i katastrofen, og ett barn ble hardt skadet. I dag sitter 2 barn uten mor eller far, og uten sin lillesøster.
Nesten halvparten (35-40%) av dødsulykkkene på norske veier er frontkollisjoner. De skjer på høytrafikkerte veier uten midtdeler. Dette er et forhold både norske og svenske ansvarlige myndigheter (regjeringene) har kjent til i en årrekke. Det er likevel en forskjell på disse nabolandene. For å unngå for mye tall sier jeg det slik: Sverige har allerede mange tusen kilometer vei med midtrekkverk, og bygger ut hundrevis av nye kilometer hvert år. Norge har noen få (såvidt et tresifret antall) kilometer og utbygger noen få, et ettsifret antall nye kilometer, hvert år. Den norske regjering gjør altså nesten ingen ting.
Hvorfor? Fordi den rødgrønne regjeringen prioriteter slik. Den norske regjering gir blaffen, i alle fall hvis det skal koste noe utover en million eller ti, så man satser litt på billige tiltak som flere fotobokser og lavere fartsgrenser. Hver norsk dødsulykke koster samfunnet 10-20 millioner, ettersom man regner.
Men den 9. september 2009 (09.09.09 kl 09:09:09) skjer det imidlertid to store og positive ting på veifronten i Oslo og Akershus, og i Norge.
For det første åpner ny E6 som motorvei (tunnel) mellom Assurtjern og Vinterbru. Dette betyr at det fra samme øyeblikk er firefelts vei med midtdeler (mest motorvei) mellom Oslo (fra Ring 3) og Svinesund, samt videre til Strömstad-avkjøringen i Sverige. Det betyr virkeliggjøringen av en 60 år gammel visjon om Europaveien fra Oslo mot Kontinentet. Europaveien skulle være en moderne, «fasadefri» vei (som det het den gangen, les motorvei) fra Oslo mot Europa, Norges hovedinnfartsåre. 09.09.09 blir den altså endelig ferdig, på norsk side i det minste, til åpning. Litt av en milepæl! Litt av en festdag for oss som har drømt om å kjøre denne ferdige, sammenhengende europaveien siden barndommen.
For det andre arrangeres konferansen «Vi krever forandring – midtrekkverk på veg» i Oslo, med deltakelse fra Regjeringen, politiske partier, fagfolk og aksjonister i «Nei til frontkollisjoner». Konferansen er siste stopp på en lang stafett gjennom Norge, på Norges farligste veier.
For middels til høytrafikkerte veier, la oss si de med gjennomsnitlig trafikk på mer enn 4000 kjøretøy pr. døgn, er selve veiens fysiske utforming, eller mangel på sådan, den viktigste årsaken til svært mange ulykker, spesielt dødsulykker. Soleklart har sjåføren ansvar for den enkelte ulykke, men for de mange, fordi enkelte veier har mange flere ulykker enn andre, så er veien altså årsak til dem, altså til den relative overhyppigheten mange veistrekninger har. For hvordan skulle man forklare at sjåførene er ekstra dårlige på visse veier, men ikke på andre? Dette er en viktig distinksjon som verken fritar sjåførene, vegvesenet eller regjeringen. Og en møteulykke har nesten alltid et helt uskyldig offer, nemlig den andre, den som kom i mot, og som skjebnesvangert ikke rakk vike for den som «kom over i motgående kjørefelt».
Norske veier har lenge vært elendige, og verre blir det år for år. Dette sier tilmed staten selv, ved Regjeringen. Bare fem prosent av stamveinettet har «fullgod» standard. Beklager derfor å ville gjenta: 35-40% av alle norske trafikkulykker med dødelig utfall er møteulykker!
Folk drepes altså på veiene, og veiene selv er ofte hovedårsaken. Det kan man gjøre noe med, om man vil. Det er likevel en veitype som utmerker seg med praktisk talt ingen dødsulykker, nemlig de med midtdeler eller rekkverk. Men bare en forsvinnende liten del av det høytrafikkerte veinettet vårt har midtdeler i dag.
Norge har meget gode muligheter til raskt å gjøre noe med de mest ulykkesbelastede veiene, samt de øvrige som er i ferd med å tre inn i versting-klassen. Ingen skulle behøve skades alvorlig eller drepes på grunn av dårlig veistandard i forhold til trafikkbelastningen. Men dem er det mange av, grunnet bakstreversk, strutseaktig veipolitikk gjennom flere tiår.
Hør gjerne Erna Solberg her:
Bare Høyre og FrP vil klart og utvetydig bygge ut veinettet til sikrere veier, ved utstrakt bruk av midtrekkverk og andre møtefrie veier (tre eller fire felt). Senterpartiet er også positiv til veiutbygging, så lengde det skjer i distriktene. Og så lenge de ikke sitter i regjering, vel og merke.
Midtrekkverk er som regel skillet mellom liv og død. Eller full motorvei, der det er påkrevet ut fra trafikkmengden.
For meg har veipolitikken etterhvert blitt det viktigste kriteriet for hvilket partis liste jeg putter i den brune konvolutten bretter og putter urnen neste mandag. Og det partiet sitter garantert ikke i regjering nå.