Vestens «Killer apps»

NRK2 har vist den britiske dokumentarserien «Vesten – på veg mot stupet?», laget og presentert av historikeren, professor Niall Ferguson.

Dokumentarserien har spurt hvordan Vesten har kunnet dominere store deler av verden, og om det snart er slutt på det vestlige herredømmet. Serien har vært underholdende, intelligent og usedvanlig lærerik.

Det har vært en fryd å se og høre på denne usedvanlige formidlingsglade historikeren og fortelleren. Han har innrettet serien mot ungdom omkring 17-årsalderen, og spesielt brukt begrepet «killer apps», som om det var en slags nedlastbare oppskrifter i hvordan innrette samfunnet for la det utvikle seg mot mer velferd, bedre helse og høyere levealder spesielt, for hele befolkningen, sammen med frihet og demokrati. Dette er et språk ungdom kan forstå. På fagspråk kalles dette for institusjoner.

Disse «killer apps» er nå i høy grad «nedlastbare» for hele verden, og det er gjort meget stort omfang, spesielt i Asia. Men bare Vesten har ennå alle seks i bruk, eller har man det? Ferguson analyserer og forsøker også forklare noe av de endringene som har skjedd i Europa hva gjelder spesielt arbeidsmoral og sparing. Kan andelen troende protestantiske kristne ha noe med forskjellene mellom USA og Europa av i dag, og med likhetene mellom USA og Kina av i dag å gjøre?

Implisitt settes også finanskrisen, og spesielt gjeldskrisene i Sør-Europa, i fokus. Og aller viktigst er: Hva kan vi lære av historien, og hvordan bruke den kunnskapen til å løse menneskehetens utfordringer i dette århundret?

Ferguson har altså identifisert seks ulike «killer apps» (oversatt fra engelsk):

  1. Konkurransen: På 1400-tallet var Kina den mest avanserte sivilisasjonen i verden, mens Europa var en bakevje. Men så endret ting seg, og på slutten av det 1700-tallet kunne Adam Smith observere at Kina hadde vært «lenge stillestående». Hva skjedde? Ferguson hevder at Europas fragmenterte politiske struktur førte til konkurranse og oppmuntret europeere til å søke muligheter i fjerne land. Det stadig isolerte Kina, derimot, stagnerte.
  2. Vitenskapsrevolusjonen: 1500- og 1600-tallet var epoken der den moderne vitenskapen, med et oppsiktsvekkende stort antall vitenskapelige gjennombrudd, oppsto. Denne revolusjonen var, sier Ferguson, «ut fra enhver vitenskapelig betraktning, helt og holdent europeisk». I den muslimske verden innskrenket de åndelige lederne spredning av kunnskap, mens i Europa, hjulpet av den nye trykkekunsten, ble mengden av lærdom dramatisk utvidet. Til sjuende og sist ledet gjennombrudd i vitenskapen til forbedringer også av våpnene, noe som igjen ledet til ytterligere styrking av den vestlig overlegenheten.
  3. Eiendomsretten: Hvorfor ble det imperiet som ble etablert av engelskmenn i Nord-Amerika på 1600-tallet til slutt bli så mye mer vellykket enn det imperiet som ble etablert av spanjolene i Sør-Amerika et århundre tidligere? Det var, hevder Ferguson, fordi de engelske nybyggerne brakte med seg en bestemt oppfatning om verdien av alminnelig eiendomsrett og demokrati, arvet fra John Locke. Dette ga dem en langt bedre oppskrift på suksess enn den spanske modellen, med konsentrert rikdom og autoritet.
  4. Moderne medisin: Ifølge Ferguson, var moderne medisin Vestens «mest bemerkelsesverdige killer app». Vestlige medisinske fremskritt på 1800- og 1900-tallet økte levealderen over hele verden, inkludert i koloniene. I de franske koloniene spesielt, mye takket være en opphøyet forestilling om sine keiserlige oppdrag, brakte kolonialismen med seg betydelige forbedringer for folkehelsen i det vestlige Afrika, og utviklet effektive vaksiner for sykdommer som kopper og gulfeber.
  5. Forbrukersamfunnet: Vesten dominans over resten av verden var ikke bare oppnådd ved makt, det var også, som Ferguson viser, oppnådd gjennom markedet. Den industrielle revolusjon i Storbritannia på 1700- og 1800-tallet skapte en modell av det konsumerende samfunn som har vist seg uimotståelig, for eksempel ved måten den vestlige klesstil gått sin seiersgang kloden over. Likevel er det et paradoks her: Hvordan har det seg at et økonomisk system designet for å tilby uendelig valgmuligheter har ført til homogenisering av menneskeheten?
  6. Arbeidsmoralen: Som Max Weber bemerket for hundre siden, var protestantismen en form for kristendom som oppmuntret hardt arbeid (og like viktig, sier Ferguson, lesing og sparing). Det er ikke en tilfeldighet, sier han, at nedgangen av religiøsitet i Europa har ført til at europeere har blitt «dagdriverne i verden» (mens de mer religiøse USA har vært hardt arbeidende). Interessant, mener Ferguson, er det også at Kinas omfavnelse av hardt arbeid delvis skjer på grunn av spredningen av protestantismen der.

Fergusons syn og ideer er selvsagt ikke ukontroversielle og spesielt er hans ganske positive syn på hva kolonialismen har medført, blitt kritisert. Men Ferguson har gode poenger, og det er de poengene vi alle trenger å høre og så teste mot annen kunnskap.

Sluttbudskapet er at Vesten ikke trenger gå «nedenom og hjem», om vi bare finner tilbake troen på oss selv, slutter å føle skyld for vår tidligere påvirkning på verden og reformerer våre institusjoner, altså «reinstallerer våre killer apps». Da kan vi trolig løse verdensproblemene, som f.eks klima, energiforsyning og matforsyning.

Boka som serien bygger på: Civilization: The West and the Rest. Det finnes også en DVD med TV-serien, se lenken.

I det relativt korte foredraget nedenfor snakker han om en del av de samme temaene, men det mangler naturligvis den fylde og dybde som TV-serien har.

Skrevet av

Knut Sparhell

IT-ingeniør, Nytt Nettsted