Give a little bit
Give a little bit of your love to me
I’ll give a little bit
I’ll give a little bit of my love to you
There’s so much that we need to share
So send a smile, and show you care
Kirsti
Historien om oss (et lite utdrag)
Min første kontakt med Kirsti skjedde på nettet, i en prategruppe på nettet, november 1997.
Kirsti fortalte etterhvert at hun hadde en medfødt svekkelse i musklene, kalt Spinal Muskelatrofi (SMA) som gjorde at hun hadde behov for å benytte rullestol og en del menneskelig assistanse for daglige gjøremål. På 60-tallet betydde dette plassering på institusjon og dårlige utsikter til en langt liv, herunder svak forventning om å få utdannelse.
Kirsti gjorde forventningen til skamme, fikk utdannelse og kom seg ut av institusjonen hun bodde i som barn og tenåring. Hun ville leve sitt eget liv i slevstendighet. Hun arbeidet i mange år i Arbeidsformidlingen (nå NAV).
Hun ble en av de første i landet som fikk Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA).
Sommeren 1998 var vi, meg som nyskilt, og mine tre barn, sammen med Kirsti på ferie på Eidene på Tjøme. Det ble et vendepunkt for oss.
Sommeren 1999 flyttet jeg fra Haugesund til Fredrikstad, med ny jobb i byen og inn i felles enebolig, sammen med Kirsti. Samme sommer dro vi på biltur til Paris, og forlovet oss i Eiffeltårnet.
Kirsti etablerte dette året, sammen med andre, Prosjekt Libra. Dermed tilbake i jobb.
Sommeren 2000 giftet vi oss, med Nissa Nyberget med musikalsk innslag på festen etterpå.
Vi anskaffet vår første katt. Spesielt nevneverdig var huskatten Oscar, som forble vår felles katt helt til han døde i 2015. Siden har Kirsti vært lidenskapelig katteelsker. Det ble engasjement for rasekatter som Ocicat, Ragdoll og Abyssiner, samt andre.
Høsten 2001 ble vi imidlertid separert og flyttet hver til vårt, omtrent samtidig med at jeg ble oppsagt fra jobben i en nedbemanning.
Våren 2002 gjenopptok vi likevel vennskapelige forbindelser, og reiste sammen til New York, da med separate rom.
I årene 2003 – 2008 gjorde vi en rekke reiser sammen, som til Sognefjorden, Hamburg, Strasbourg, Oldenburg, Steinkjer, Montreux, Toscana og Telemark.
Jeg har vært med Kirsti på Jungfraujoch 3500 meter i Sveits og på Gaustatoppen.
Vi har vært på utallige konserter med Roger Hodgson (Supertramp) og Simply Red.
Sammen med andre ble vi i 2009 enige om å etablere OptimalAssistanse. I selskapet har vi arbeidet mye sammen, diskutert, vært uenige og blitt enige, med det for tanke å sikre et selskap med en virksomhet og en grunnleggende filosofi som vi kunne være bekjent av. Jeg er svært stolt av hva vi etterhvert har fått til, gjennom medgang og motgang. Jeg er valgt til styreleder, men Kirsti har hele veien vært hovedeier og primus motor.
Arven etter Kirsti Cath
Arbedet som BPA-konsulent i ULOBA gjennom mange år.
Oss som er funksjonsulik flertallet. Det er ikke all ulikhet i menneskelige funksjoner passer å kalle «hemmet» eller «nedsatt», bare ulik flertallet. Ta «Saga Norén» fra «Broen» som eksempel, sosialt funksjonshemmet eller -ulik? Videre: En «bevegelseshemmet» er ikke funksjonshemmet så sant det ikke er installert trapper i veien for å nå døra, men da snarere selve bygningen som er «funksjonshemmet». «Independent Living» er ikke bare for BPA, men en grunnleggende rettighetskamp for alles selvbestemmelse i sitt liv og et samfunn tilgjengelig for alle, også de «ulike».
Kirsti har vært medlem og aktiv innenfor Foreningen for Muskelsyke og Norges Handikapforbund.
Kirsti Cath Dahle var en av Norges mest kompetente innenfor fagfeltet Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA) og således en attraktiv foredragsholder.
Kirsti Cath hadde et stort nettverk, fra foreldre til barn med assistansebehov, spesielt de med SMA, og opp til ledende politikere.
Kirsti var svært matinteressert. Kokeboka på nett ble etablert i 2004, og utvidet i 2008, med min hjelp.
Ord fra meg
Takk for alt vi har hatt, delt, kranglet om, opplevd og skapt og ikke minst fått til sammen gjennom alle disse år, kjære Kirsti. Det var ikke det du kjempet mot gjennom et langt liv som tok deg til slutt, Kirsti, men dette, det som snek seg på fra uventet hold. Vel, så fikk du til slutt rett i at du ville ta farvel før meg, men, som vi nå vet, ingen kan forutse verken måten eller tiden. Men fy flate, du var tøff til det aller siste! Du har fått fred, og vi andre må forsøke forstå det skal være mulig å komme videre, uten deg. Det du har skapt vil og skal leve videre, i din ånd, så langt vi er i stand til å sørge for det. Vi er mange, mange som står i takknemlighetsgjeld til deg.
Kirsti Cath etterlater seg nær familie, som sin egen mor, sin brors datter, to søstre og deres barn og barnebarn. Min medfølelse i særdeleshet til dem, om enn hun også er et stort tap for mange andre ganske nærstående personer, meg selv så inderlig sårt inklusive her.
Jeg, som styreleder i OptimalAssistanse AS, vil understreke hvor stort tap hennes bortgang er for oss som bedrift, og den dype sorg som nå gjør seg gjeldende i styret, ledelsen og blant medarbeiderne. Likevel vet jeg at vi har kraft til føre videre den verdifulle arven etter Kirsti Cath Dahle. Hennes sjel er og forblir en del av selskapet vårt.
Jeg er sønderknust og nesten ute av stand til å fatte dette akkurat nå. Tanker går også til familien hennes, og mange andre som sto henne nær. Det er ikke til å begripe når noen plutselig ikke er mer.
Jeg er kjempestolt over å ha fått lære Kirsti Cath Dahle å kjenne, samt være en så nærstående venn i så mange år. Fred over hennes minne.
Sola: 5-6 minutter lengre dag, hver eneste dag, i disse dager
Den 1. mars sto solen (i Oslo) opp kl 07:17 og gikk ned kl 17:44. Dagen var da kun 10 timer og 27 minutter lang.
Den 12. april står solen (i Oslo) opp kl 06:11 og går ned kl 20:27. Dagen blir da hele 14 timer og 16 minutter lang.
Det betyr nesten 4 timer lengre dag i løpet av snaue 6 uker, eller i snitt 5,7 minutter lengre hver eneste dag, nå omkring vårjevndøgn (som blir 20. mars 2015 kl 23:45).
Det er det jeg kaller en fantastisk årstid, med så store og raske endringer i lyset. Det er vår. Det er definitivt vår og det går faderlig fort. Nyt årstiden.
Kuttet kringkastingsavgiften og Get – sparer tusener
I 2015 er kringkastingsavgifetn (også feilaktig kalt NRK-lisens) på kr 2 756,-. Den betaler jeg nå ikke lenger, ei heller abonnement på Get, men ser like mye TV som før, utmerket TV med HD-kvalitet. Ja, det er mulig!
Jeg har en 38-tommer TV (HD) fra 2007 som er helt grei. Get-boksen, som leverte signaler til den, er nå levert inn til Get og abonnementet der oppsagt, likeseså NRK.
Jeg har skaffet meg en liten sak (ca 4×10 cm) som heter ChromeCast. Den har jeg plugget inn i skjermens HDMI-utgang. Så styrer jeg hva jeg vil se via mobiltelefonen. I stedet for å be telefonen vise videoen i egen fullskjerm ber jeg den sende til Chromecast og det er det hele.
Det eneste som kreves av den er at du har et trådløst nettverk hjemme. Jeg pluggen den inn, installerte «ChromeCast» fra Google Play på min Android (Samsung) telefon og var i gang på kun fem minutter.
Nå ser jeg Broadchurch, Fortitude, Nytt på Nytt, Skavlan, Lindmo, Mesternes Mester, Hvem tror du at du er, og alt hva NRK kan tilby, samt Netflix og Youtube. TV2, Viasta og HBO støtter også dette, via sine app-er, eller via nettleseren Chrome på en PC eller mobil. Lokale bilder kan jeg også vise. Se etter støtte for ChromeCast og du kan vise hva du vil på egen skjerm, helt uten kabel!
Jeg er sjelden så imponert av teknologi, men dette imponerer. Dette er virkelig «disruptiv» teknologi. Så enkelt!
Jeg setter pris på hva NRK produserer. Gi meg en konto jeg kan sette inn litt penger på for NRK, som støtte. «NRK-lisens» er en saga blott. De får finne på en annen finansiering, og det fort.
Hva en liten ChromeCast-dings koster? Det er det morsomste! Den koster kun kr 279, (Lefdal) – én gang, og det er det hele. Sjekk elektroforhandlerne og le hele veien hjem.
Ensomheten
Av Anne Helene Guddal («Også det uforsonlige finnes», Kolon 2014)
Tidligere publisert i Aftenposten, der med tillatelse fra Kolon forlag.
Ensomheten hundser alltid, underordner alltid.
Ensomheten setter seg ikke i kroppen som vern eller strategi,
nei ensomheten slår blikket ned og knytter hendene i lommene, bøyer nakken og leter etter riktig plass til føttene;
den er ikke uvitende om sin banalitet.
Fortsett å lese Ensomheten
Cattle Management
«Cattle Mangament» eller kveg-hold er kjøtt- melkebondens fag. Bonden bestemmer når dyra skal ha for, når de skal ut på beite, når de skal melkes, vaskes, vaksineres, insemineres og når det er tid for slakt. Bonden vet hva som er best for dyra og kanskje mest hva som er best for produksjonen. Så han bestemmer.
Helt fra krigen og opp til 80-tallet var Norge et land gjennomsyret av «Cattle Management». Og husdyrflokken, det var vi. En politisk-moralsk elite bestemte hva som var best., for vår velvære og for produksjonen i samfunnet. Det betydde at butikkene hadde åpent fra 9 til 16:30. Det betydde at teletjenester var statsmonopolisert til Televerket. Køer hadde vi godt av. Fjernsyn og radio var statsmonopolisert. Dermed kunne vi fores med oppbyggelige tanker og nyttig informasjon hele uka, litt åndelighet på søndager, og Erik Bye og Harald Tusberg kunne allernådigst får underholde oss litt på lørdagskvelden.
Lista er lang. Og vi fant oss i det. Noen visste hva som var best for oss. Når det var stengt, var det stengt, og vår egen feil som ikke hadde innrettet oss slik «management» hadde bestemt.
Dette gjaldt helt til 80-tallet. En ny bølge av frihet og åpenhet slo inn over landet. Det måtte en borgerlig regjering til for å løsne opp litt. Blant annet fikk butikkene lov til å ha åpent om kvelden, i alle fall til 19. Det skortet ikke på advarsler om hva dette ville bety for samfunnsutviklingen. Skal ikke folk få ha fred om kvelden og slippe handle til alle døgnets tider? Uhemmet kommersialisering!
Nå skriver vi 2015. Driver du butikk eller tjenesteyting i lokale over 100 kvadratmeter, ikke driver transport, ikke helsetjenester, ikke selger planter på rot, ikke serverer alkohol, ikke serverer ferdig mat ved et bord, og måneden ikke er desember, og ikke befinner deg i et utkantsted særlig avhengig av turister, så skal du holde ditt lokale stengt, ved lov. Men ellers kan du holde åpent og selge som du vil.
Trenger du melk på en søndag må du enten finne en «brustadbu» eller en storkiosk. I storkiosken tar de ekstra betalt, men salget går likevel unna. Man har jo ofte ikke alternativer. Det er straff for å glemt kjøpe melk i Norge. Eller en kålrot. Et kg poteter. Eller en boks fiskeboller. Farlige varer når det skal tas med hjem. Men en øl eller hel middag kan jeg kjøpe, bare jeg får den ferdig tilberedt.
Det er på tide at vi ikke finner oss i være kveg. Vi er tenkende mennesker som krever å få bestemme nå vi vil handle hva, uten formyndere, om noen vil tilby oss dette. Vi krever ikke at andre stiller opp og tilbyr, vi bare krever at de ikke straffes for å tilby. En handel er et et bytte som er til begge parters fordel.
Vi har dessuten en streng arbeidsmiljølov. Den ivaretar de ansatte, i varehandelen, i tjenesteyting, herunder transport og helsetjenester. «Lov om helligdagsfred» er overflødig og formyndersk «Cattle Management».
Begrepet «Cattle Mangement» har jeg lånt herfra.
Rjukan – Gaustatoppen, Vemork og Gvepseborg
Sommeren 2014 gikk turen til Rjukan med bil. Vi hadde ordnet oss med privat overnatting denne gang, men kunne også ha valgt hytte. Vi startet fra Oslo på tidlig ettermiddag og var fremme på tidlig kveld, tidsnok til litt mat og en øl på kafeen til Rjukan Hytteby, med elven Måna buldrende like forbi.
Vi hadde bare én dag å gjøre Rjukan på, neste dag. Det var en strålende dag, slik at en tur til Gaustatoppen var klart ønskelig. Bil opp til foten av Gaustatoppen, så Gaustabanen derfra opp, nesten til toppen. Gaustabanen er en særdeles spennende og spektakulær bane som tar deg opp til toppen, inni fjellet.
Utsikten på toppen er fenomenal, og bedre desto bedre vær og sikt, naturligvis. På en klar dag er det uforglemmelig, der du ser halve Sør-Norge. Gaustatoppen er en av Norges desidert beste utsiktspunkter, ikke fordi den er høyest av alle topper, men fordi den er høyest i sitt store område.
Tungtvann
Søndag 4. januar starter. på NRK, dramaserien «Kampen om tungtvannet», som handler om de alliertes kamp mot at tyskerne skulle få tak i det tungtvannet som ble produsert i Norsk Hydros fabrikk på Vemork ved Rjukan, under den annen verdenskrig.
Men hva er tungtvann?
For å besvare det må vi først se på hva vann er. Rent vann er et kjemisk stoff bestående av vannmolekyler. Vannmolekylene betegnes med formelen H2O. Det betyr at stoffet er satt sammen av to grunnstoffer, nemlig hydrogen og oksygen. To hydrogenatomer, bundet til ett oksygenatom og vi får en usedvanlig stabil forbindelse, et av de vanligste stoffene på jorden, livets basis osv.
Hydrogen er det enkleste og letteste av alle grunnstoffer, bestående ett proton i kjernen og i elektronskyen rundt holder det seg med kun ett elektron. Nesten alle grunnstoffer kan forekomme i ulike isotoper, eller varianter, avhengig av antall nøytroner i kjernen. Antallet nøytroner i kjernen endrer ikke grunnstoffets kjemiske karakter, siden disse er elektrisk nøytrale og derfor ikke krever ekstra elektroner i skyen rundt. Siden det i hovedsak er elektronene som er årsak til et stoffs kjemiske egenskaper vil antall nøytroner i kjernen kun få enten mindre betydning for dets massetetthet eller for dets nukleære (kjernefysiske) egenskaper. Kjernefysikk er når selve atomkjernen inngår i reaksjoner og interaksjoner, ikke bare elektronskyen.
For hydrogen finnes flere isotoper, blant annet de som kalles protium og deuterium. Protium er den desidert vanligste hydrogenisotopen, med ingen ekstra nøytroner i kjernen, kun protonet. Deuterium inneholder ett ekstra nøytron og kjernen i atomet blir omtrent dobbelt så tung som den i protium. Protoner og nøytoner er nemlig omtrent like tunge, og forskjellen er at protonet har ladning +1 mens nøytronet har ladning 0.
Så er det spennende at i naturen finnes disse to isotopene i blanding, riktignok ikke likt forekommende, men likevel. For hvert 6420. hydrogenatom man har vi ett av den være deuterium, resten hovedsakelig protium.
Hvis vi symboliserer deuterium som D og protium, for enkelhets skyld, som H, så får vi fire tilfeldige varianter, H2O, DHO, HDO og D2O. Siden DHO og HDO er det samme så ender vi opp med tre egentlige varianter. DHO/HDO kalles «halvtungt vann», mens D2O er det egentlige tungtvann, eller deuteriumbasert tungtvann. Det finnens også andre former for tungtvann, men disse ser vi bort fra her.
Selv om hydrogenet i tungtvann er dobbelt så tungt som hydrogenet i vanlig vann er ikke tungtvann dobbelt så tungt som vanlig vann. Oksygenet utgjør det meste av massen i vann, og den er det samme. Tungtvann blir dermed bare ca 10% tyngre enn vanlig vann.
Siden naturlig vann altså er en blanding av «lettvann», halvtungt- og tungtvann kan man altså tenkes separere de tre typene fra hverandre. Det fikk man til på 1920-tallet ved elektrolyse. I 1934 startet Norsk Hydro produksjon av tungtvann i større skala, mest som et biprodukt av den kommersielle amoniakkproduksjonen, i den nye hydrogenfabrikken på Vemork.
Tungtvann er ganske ufarlig, slett ikke eksplosivt og slett ikke radioaktivt, men ser ut som vanlig vann, kan tilmed ganske trygt drikkes og gis planter. Det oppfører seg dog litt ulikt vanlig vann, kan påvirke koppens celler negativt over tid og er derfor ikke sunt i det lange løp, og til slutt dødelig om man ikke får annet vann.
Hva har så tungtvann med atombomber å gjøre?
Dette er det vanskelige. For å kunne lage en «atombombe», en kjernefysisk bombe, basert på akselererende kjernefisjon, en eksponentiell kjedereaksjon, der tunge atomkjerner spaltes og avgir masse, og dermed avgir enorme mengder energi, trenges en konsentrert (anriket) form at et radioaktivt grunnstoff. For å få dette til må man anrike enten uran- eller plutonium-isotoper i en reaktor. En slik reaktor må «modereres» ved at partiklene bremses, samt reaktoren kjøles. Vann er utmerket til det.
Det følgende er omtrentlig, muligens litt misforstått av meg, men la gå: Problemet med vann er dog at vannet i seg selv kan «stjele» partiklene, som er utskutte nøytroner. Hydrogenatomene kan rett og slett ta dem opp og danne deuterium. På 30-tallet fant man derfor ut at om man kunne bruke tungtvann, der alt vanlig hydrogen allerede er erstattet med deuterium, så ville man kunne lage mer effektive reaktorer for anriking. At de var effektive var noe av poenget og frykten her, skulle man bli ferdig med produksjonen innen krigen var over.
Det var trolig derfor professor Heisenberg ønsket seg tungtvann, enten han nå virkelig trodde han skulle kunne, eller ville, lage en atombombe for tyskerne eller ikke.
Å kunne fly med deg – et luftig nyttårsønske
Denne veien tar mæ dit vi va
Og te tid vi aldri meire kommer
Bildet som har åpna sæ i enden,
blande sæ med blåbærlyng,
og sommer
Vannet her ligg stille og forlatt
Ingen kaste steina,
lage ringa
Over kommer fyganes ei ørn
Kanskje e det du som har fått vinga
Ønske at æ også kunne fly
Kommet dæ i møte over vannet
Fløgge med dæ over land og by
Letta uten tanke på å lande
Denne veien tar mæ dit vi va
Og te dit vi aldri meire kommer
Bildet som har åpna sæ i enden
Blande sæ med blåbærlyng,
og sommer
Til alle de jeg har møtt i 2014, om du har fått vinger, fly bare ut over vannet og jeg kommer deg gjerne i møte der oppe, i 2015. Uten tanke på å lande.
Årets julegave
Jeg har egentlig sluttet gi «julegaver» i form av diverse mer eller mindre nyttige ting og «tang», gjenstander og «dingser», men gir mine nærmeste gjerne en gave i form av en opplevelse, noe man kan huske. Det kan være en reise, eller kanskje mer aktuelt, en kulturell opplevelse, f.eks musikk eller drama i form av konsert eller teater.
Hvorfor ikke gå til topps, finne det ultimate, finne den største dramatiske teateropplevelse som tenkes kan? Må man ikke da til London, New York, Sidney, Paris, Roma, selveste Verona eller kanskje Beijing? Ville ikke slike uforglemmelige oppsetninger helst skje med Alpene, Grand Canyon, den kinesiske mur, Himalaya eller ved Kilimanjaro som bakgrunn? Eller kanskje ved havet, ved en vulkan eller et korallrev? Foruten et topp drama, hva ville den ultimate bakgrunnen være, hvor i verden ville man finne det? Ikke lett å tenke ut.
Men jeg skal gi deg et tips, min kjære leser. Et rått tips om det ultimate, et drama i verdensklasse og en «setting» i en natur som er perfekt for det. I en natur som er verdensberømt og som valfartes til fra fra hele verden. Noe helt og holdet eksklusivt for de som kjenner hemmeligheten, «the event, the time and the place».